Redigerer Klimaendring (avsnitt)

=== Interne mekanismer for pådriv === 
Forskere definerer generelt de fem komponentene i jordens klimasystem til å omfatte [[Jordens atmosfære|atmosfæren]], [[hydrosfære]]n, [[kryosfæren]], [[litosfære]]n (begrenset til overflatejord, bergarter og sedimenter), og [[biosfære]]n.<ref>{{cite web |year=2011 |title=Glossary |publisher=NASA Earth Observatory |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Glossary/index.php?mode=alpha&seg=b&segend=d |accessdate=8. juli 2011 |quote=Climate System: The five physical components (atmosphere, hydrosphere, cryosphere, lithosphere, and biosphere) that are responsible for the climate and its variations.}}</ref> Naturlige endringer i klimasystemet (''indre pådriv'') resultere i ''interne klimavariasjoner''.<ref>{{cite web |author=IPCC |authorlink=Intergovernmental Panel on Climate Change |year=2007 |title=What are Climate Change and Climate Variability? |publisher=[[Intergovernmental Panel on Climate Change|IPCC]] |url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1.html}}</ref> Eksempler er endret artsutbredelse og endringer i sirkulasjonen mellom hav og atmosfære.

==== Variasjoner mellom hav og atmosfære ==== 
[[File:Ecinfigtwo.jpg|mini|[[Den tiårige svingingen i Stillehavet]] 1925-2010.]] 

Havet og atmosfæren kan arbeide sammen slik at det spontant gir interne klimavariasjoner som kan vedvare i mange år til tiår av gangen.<ref>{{cite journal |last1=Brown |first1=Patrick T. |last2=Li |first2=Wenhong |last3=Cordero |first3=Eugene C. |last4=Mauget |first4=Steven A. |date=2015-04-21 |title=Comparing the model-simulated global warming signal to observations using empirical estimates of unforced noise |journal=Scientific Reports |issn=2045-2322 |url=http://www.nature.com/articles/srep09957 |doi=10.1038/srep09957 |pmc=4404682 |pmid=25898351 |volume=5|pages=9957 }}</ref><ref>{{cite journal |last=Hasselmann |first=K. |date=1976-12-01 |title=Stochastic climate models Part I. Theory |journal=Tellus |issn=2153-3490 |doi=10.1111/j.2153-3490.1976.tb00696.x |volume=28 |issue=6 |pages=473–485 |url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2153-3490.1976.tb00696.x/abstract}}</ref> Eksempler på denne type variasjoner er [[El Niño]], den [[den tiårige svingingen i Stillehavet]] og [[Nordatlantisk oscillasjon|den atlantiske multidekadiske svingningen]]. Disse variasjonene kan påvirke den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen ved å omfordele varme mellom dyphavet og atmosfæren<ref>{{cite journal |last1=Meehl |first1=Gerald A. |last2=Hu |first2=Aixue |last3=Arblaster |first3=Julie M. |last4=Fasullo |first4=John |last5=Trenberth |first5=Kevin E. |date=2013-04-08 |title=Externally Forced and Internally Generated Decadal Climate Variability Associated with the Interdecadal Pacific Oscillation |url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |journal=Journal of Climate |issn=0894-8755 |doi=10.1175/JCLI-D-12-00548.1 |volume=26 |issue=18 |pages=7298–7310}}</ref><ref>{{cite journal |last1=England |first1=Matthew H. |last2=McGregor |first2=Shayne |last3=Spence |first3=Paul |last4=Meehl |first4=Gerald A. |last5=Timmermann |first5=Axel |last6=Cai |first6=Wenju |last7=Gupta |first7=Alex Sen |last8=McPhaden |first8=Michael J. |last9=Purich |first9=Ariaan |date=2014-03-01 |title=Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus |journal=Nature Climate Change |issn=1758-678X |doi=10.1038/nclimate2106 |volume=4 |issue=3 |pages=222–227|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/v4/n3/full/nclimate2106.html}}</ref> og/eller å endre forholdet mellom skyder, vanndamp og havis, noe som kan påvirke det [[Jordens strålingsbalanse| totale energibudsjett på jorden]].<ref>{{cite journal |last1=Brown |first1=Patrick T. |last2=Li |first2=Wenhong |last3=Li |first3=Laifang |last4=Ming |first4=Yi |date=2014-07-28 |title=Top-of-atmosphere radiative contribution to unforced decadal global temperature variability in climate models |journal=Geophysical Research Letters |issn=1944-8007 |doi=10.1002/2014GL060625 |volume=41 |issue=14 |pages=2014GL060625 |url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2014GL060625/abstract}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Palmer |first1=M. D. |last2=McNeall |first2=D. J. |date=2014-01-01 |title=Internal variability of Earth's energy budget simulated by CMIP5 climate models |journal=Environmental Research Letters |issn=1748-9326 |doi=10.1088/1748-9326/9/3/034016 |volume=9 |issue=3 |pages=034016 |url=http://stacks.iop.org/1748-9326/9/i=3/a=034016}}</ref>

Disse sirkulasjonene kan generere variasjon på tidsskalaer på hundrevis av år på grunn av at havet har en masse som er flere hundrer ganger større enn atmosfæren, i tillegg til høy [[Volumetrisk varmekapasitet|termisk treghet]]. For eksempel vil endringer i havets prosesser som den termohaline sirkulasjonen spille en nøkkelrolle i å omfordele varmen i verdenshavene. På grunn av lange tidsskalaer for denne sirkulasjonen er havtemperaturen i dypet fremdeles under påvirkning av [[den lille istid]],<ref>Kirk Bryan, Geophysical Fluid Dynamics Laboratory. [http://www.gfdl.noaa.gov/bibliography/related_files/kb8602.pdf?PHPSESSID=3ce1d32ab89d5b593b86c95ce91614df Man's Great Geophysical Experiment]. U.S. [[National Oceanic and Atmospheric Administration]].</ref> som skjedde mellom 1600 og 1800. 

[[Fil:Ocean circulation conveyor belt.jpg|mini|En skjematisk av den [[termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]]. For flere titalls millioner av år siden dannet kontinentalplate bevegelsen et land fritt gap rundt Antarktis, slik at [[sørishavsstrømmen]] oppstod og som holder det varme vannet bort fra Antarktis.]]

==== Livet på jorden ==== 
Livet på jorden påvirker klimaet gjennom [[Karbonkretsløpet|karbon-]] og [[vannets kretsløp]], samt gjennom mekanismer som albedo, [[evapotranspirasjon]], [[Sky|skydannelse]] og [[forvitring]].<ref>{{cite journal |last1=Spracklen |first1=D. V. |last2=Bonn |first2=B. |last3=Carslaw |first3=K. S. |year=2008 |title=Boreal forests, aerosols and the impacts on clouds and climate |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences |doi=10.1098/rsta.2008.0201 |pmid=18826917 |bibcode=2008RSPTA.366.4613S |volume=366 |issue=1885 |pages=4613–26 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Christner |first1=B. C. |last2=Morris |first2=C. E. |last3=Foreman |first3=C. M. |last4=Cai |first4=R. |last5=Sands |first5=D. C. |year=2008 |title=Ubiquity of Biological Ice Nucleators in Snowfall |journal=Science |doi=10.1126/science.1149757 |pmid=18309078 |bibcode=2008Sci...319.1214C |volume=319 |issue=5867 |pages=1214 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Schwartzman |first1=David W. |last2=Volk |first2=Tyler |year=1989 |title=Biotic enhancement of weathering and the habitability of Earth |journal=Nature |bibcode=1989Natur.340..457S |doi=10.1038/340457a0 |volume=340 |issue=6233 |pages=457–460 |ref=harv}}</ref> Eksempler på hvordan livet kan ha påvirket fortidens klima er:

* [[Istid]] ble utløst for 2,3 milliarder år siden på grunn av utviklingen av [[fotosyntese]]n som ga høyt innhold av fritt oksygen, men som utarmet atmosfærens innhold av drivhusgassen CO<sup>2</sup>.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1073/pnas.0504878102 |title=The Paleoproterozoic snowball Earth: A climate disaster triggered by the evolution of oxygenic photosynthesis |year=2005 |last1=Kopp |first1=R. E. |last2=Kirschvink |first2=J. L. |last3=Hilburn |first3=I. A. |last4=Nash |first4=C. Z. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=102 |issue=32 |pages=11131–6 |pmid=16061801 |pmc=1183582|bibcode = 2005PNAS..10211131K }}</ref><ref>{{cite journal |ref= harv |doi=10.1126/science.1071184 |title= Life and the Evolution of Earths Atmosphere |year=2002 |last1= Kasting |first1=J. F. |journal= Science |volume=296 |issue=5570 |pages= 1066–8 |pmid=12004117 |last2=Siefert |first2=JL|bibcode = 2002Sci...296.1066K }}</ref>
* En annen istid oppstod for 300 millioner år siden innledet av langvarig begravelse av ''[[Lignin|nedbrytingsbestandig]]'' ''[[detritus]]'' av ''vaskulære'' landplanter (opprette en [[karbonsluk]] og skapte på lang sikt [[kull]]).<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1126/science.271.5252.1105 |title= Middle to Late Paleozoic Atmospheric CO2 Levels from Soil Carbonate and Organic Matter |year=1996 |last1=Mora |first1=C. I. |last2=Driese |first2=S. G. |last3=Colarusso |first3=L. A. |journal=Science |volume=271 |issue=5252 |pages=1105–1107 |bibcode= 1996Sci...271.1105M}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1073/pnas.96.20.10955 |title=Atmospheric oxygen over Phanerozoic time |year=1999 |last1=Berner |first1=R. A. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=96 |issue=20 |pages= 10955–7 |pmid=10500106 |pmc=34224|bibcode = 1999PNAS...9610955B }}</ref>
* Opphør av [[paleocen-eocen-termalmaksimumet]] for 55 millioner år siden på grunn av oppblomstrende marint [[planteplankton]].<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/35025035 |year=2000 |last1=Bains |first1=Santo |last2=Norris |first2=Richard D. |last3=Corfield |first3=Richard M. |last4=Faul |first4=Kristina L. |journal=Nature |volume=407 |issue=6801 |pages=171–4 |pmid=11001051 |title=Termination of global warmth at the Palaeocene/Eocene boundary through productivity feedback|bibcode = 2000Natur.407..171B }}</ref><ref name=Zachos1999>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1080/11035890001221188 |title=An assessment of the biogeochemical feedback response to the climatic and chemical perturbations of the LPTM |year= 2000 |last1=Zachos |first1= J. C. |last2= Dickens |first2=G. R. |journal= GFF |volume=122 |pages=188–189}}</ref>
* Reversering av global oppvarming for 49&nbsp;millioner år siden på grunn av [[azolla-hendelsen]], som var en oppblomstring av en type bregner som trives i ferskvann. Hendelsen varte i 800 000 år og fant sted [[Nordishavet]].<ref>{{cite journal |doi=10.1111/j.1472-4669.2009.00195.x |title=The Eocene Arctic Azolla bloom: Environmental conditions, productivity and carbon drawdown |year=2009 |last1=Speelman |first1=E. N. |last2=Van Kempen |first2=M. M. L. |last3=Barke |first3=J. |last4=Brinkhuis |first4=H. |last5=Reichart |first5=G. J. |last6=Smolders |first6=A. J. P. |last7=Roelofs |first7=J. G. M. |last8=Sangiorgi |first8=F. |last9=De Leeuw |first9=J. W. |last10=Lotter |first10=A. F. |last11=Sinninghe Damsté |first11=J. S. |journal=Geobiology |volume=7 |issue=2 |pages=155–70 |pmid=19323694}}</ref><ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1038/nature04692 |title=Episodic fresh surface waters in the Eocene Arctic Ocean |year=2006 |last1=Brinkhuis |first1=Henk |last2=Schouten |first2=Stefan |last3=Collinson |first3=Margaret E. |last4=Sluijs |first4=Appy |last5=Sinninghe Damsté |first5=Jaap S. Sinninghe |last6=Dickens |first6=Gerald R. |last7=Huber |first7=Matthew |last8=Cronin |first8=Thomas M. |last9=Onodera |first9=Jonaotaro |last10=Takahashi |first10=Kozo |last11=Bujak |first11=Jonathan P. |last12=Stein |first12=Ruediger |last13=Van Der Burgh |first13=Johan |last14=Eldrett |first14=James S. |last15=Harding |first15=Ian C. |last16=Lotter |first16=André F. |last17=Sangiorgi |first17=Francesca |last18=Van Konijnenburg-Van Cittert |first18=Han van Konijnenburg-van |last19=De Leeuw |first19=Jan W. |last20=Matthiessen |first20=Jens |last21=Backman |first21=Jan |last22=Moran |first22=Kathryn |last23=Expedition 302 |journal=Nature |volume=441 |issue=7093 |pages=606–9 |pmid=16752440 |first23=Scientists|bibcode = 2006Natur.441..606B }}</ref>
* [[Global nedkjøling]] i løpet av de siste 40&nbsp;millioner år drevet av utvidelsen av [[gresslette]]r ([[tundra]] og [[steppe]]) på bekostning av skog. Gressmerker og tundra tok dermed opp karbon fra atmosfæren, reduserte bakkens [[transpirasjon]] og ga økt albedo, altså at baken ga fra seg mindre fuktighet og mer av sollyset ble reflektert.<ref>{{cite journal |ref=harv |doi=10.1086/320791 |title=Cenozoic Expansion of Grasslands and Climatic Cooling |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-geology_2001-07_109_4/page/407 |year=2001 |last1=Retallack |first1=Gregory J. |journal=The Journal of Geology |volume=109 |issue=4 |pages=407–426 |bibcode=2001JG....109..407R}}</ref><ref>{{cite journal |doi=10.1130/0091-7613(1997)025<0039:MTPVCA>2.3.CO;2 |title= Miocene to present vegetation changes: A possible piece of the Cenozoic cooling puzzle |url=https://archive.org/details/sim_geology_1997-01_25_1/page/39 |year=1997 |last1=Dutton |first1=Jan F. |last2=Barron |first2=Eric J. |journal=Geology |volume=25 |pages=39|bibcode = 1997Geo....25...39D }}</ref>