Redigerer Klassekampen (1909–1940) (avsnitt)

===De unge fulgte Komintern===
[[Fil:Klassekampen1923.JPG|thumb|Ved partisplittelsen i 1923 skiltet ''Klassekampen'' med [[Hammer og sigd|sigd og hammer]] og [[Røde stjerne|femtakket stjerne]] i avishodet.]]

Strid om politiske linjer og forholdet til [[Komintern]] preget både partiet og ungdomsbevegelsen ved inngangen til 1920-årene. Ungdomsforbundet var på denne tiden utbygd over hele landet. I begeistringen etter den russiske revolusjonen i 1917 hadde ungdom strømmet til forbundet, og i mars 1919 ble medlemstallet angitt til 11-12&nbsp;000.<ref>[http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a22.html NorgesLexi, artikkelen ''Arbeidernes ungdomsbevegelse''] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a22.html |date=20131230235231 }}</ref> Nesten hele ungdomsorganisasjonen fulgte Kominterns linje. I 1921 endret forbundet også navn - til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

På NKU-landsmøtet dette året sto det strid om ''Klassekampen''. Diskusjonen om avisen trakk ut i hele fem timer. Tross kritikk ble redaktøren sittende. Og ingen skulle være i tvil om avisens holdning i Komintern-striden: NKU sto som utgiver ved avisnavnet, og ''Klassekampen'' fikk nytt avishode med [[Hammer og sigd|sigd og hammer]] og [[Røde stjerne|femtakket stjerne]].

En oversikt i ''Klassekampen'' våren 1921 omfattet godt over 200 lokale lag. Selv om ikke stort mer enn halvparten av lagene drev aktivt salg av ''Klassekampen'' ble det ukentlig sendt rundt 5000 aviser til kommisjonærnettet.<ref>''Klassekampen'' 21. mai 1921 side 5.</ref> Avisen var en innholdsrik 8-sider, og utgavene kom jamt og trutt hver uke. I spaltene fant man mange av samtidens skarpe penner, som «Rulle» - dikteren [[Rudolf Nilsen]]s signatur.<ref>Mange av bidragene hans er gjengitt i boka ''Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg'' Ved [[Jon Michelet]] og [[Martin Nag]]. [[Oktober forlag|Oktober]], [[1974]] Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8</ref> I disse årene hadde avisen mye selvtillit: Da den ble rettsforfulgt for en artikkel om storstreiken i 1921 svarte den prompte på truslene ved å trykke teksten en gang til, og anførte freidig at en god artikkel «kan jo ikke læses for ofte».<ref>''Klassekampen'' 23. juli 1921 side 3.</ref>

Komintern-striden førte etter hvert til dype skisma i moderpartiet [[Arbeiderpartiet|AP]]. I første omgang resulterte striden i opprettelsen av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] og i et omstridt partikompromiss i AP i 1921. I neste omgang brøt et stort mindretall ut og dannet [[Norges Kommunistiske Parti]] i 1923.