Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

=== Hortons hodepine og 1900-tallet ===
Klasehodepine var tidligere kjent som '''Hortons hodepine''', oppkalt etter den amerikanske nevrologen [[Bayard Taylor Horton|Bayard Horton]] (1895–1980) som forsket på sykdommen i mer enn {{nowrap|50 år}}, ved [[Mayoklinikken]] i [[Minnesota]], [[USA]].<ref name="Capobianco & Swanson (1998)"/> Han beskrev den imidlertid som «histaminic cephalgia» og mente altså at lidelsen var en hodepine utløst av [[histamin]]er.<ref name="Capobianco & Swanson (1998)"/><ref name="Gordon (2004)"/>

Horton var også den første som beskrev de to sykdommene [[polymyalgi rheumatica]] og [[arteritis temporalis]], og han utarbeidet til og med en fullstendig behandlingsplan for dem begge.<ref name="Capobianco & Swanson (1998)"/> Under sine studier studerte han også effekten [[ergotamin]] (tartrate) og [[dihydroergotamin]] (DHE) hadde på klasehodepine, og han oppdaget og beskrev fenomenet [[ergotamin-indusert hodepine]].<ref name="Capobianco & Swanson (1998)"/> Behandling med [[oksygen]] og parenteral (injisert) dihydroergotamin ble først gang utprøvd av Horton ved Mayoklinikken.<ref name="Capobianco & Swanson (1998)"/><ref name="Gordon (2004)"/> Horton er imidlertid ikke den eneste som har studert klasehodepine.

{{sitat|''Våre pasienter var uføre og led av smerter fra to til tjue ganger i uken. De hadde ingen effekt av de vanlige behandlingsmetodene. Deres smerte var så alvorlig, at de fleste av dem var villige til å underkaste seg enhver operasjon som kunne bringe lettelse.''|[[Bayard Taylor Horton]], 1939}}

Tidlig på [[1900-tallet]] ble klasehodepine metodisk beskrevet av den tysk-sveitsiske nevrologen [[Paul Robert Bing]] (1878–1956) og den britiske nevrologen [[Willfred Harris]] (1869–1960). I 1947 beskrev den svenske nevrologen [[Karl-Axel Ekbom]] (1907–1977) det periodiske mønsteret på lidelsen.<ref name="Ekbom (19747)"/> Ekbom er kanskje mest kjent for sin detaljerte beskrivelse av [[restless legs syndrome]] (RLS), en lidelse som først ble beskrevet av den Thomas Willis og publisert i 1685 etter hans død.

Behandling med oksygen nevnes først i litteraturen i 1939, da Charles E. Rhein, som jobbet for Linde Air Products Co., rapporterte til dr. Alvarez ved Mayoklinikken i Rochester, Minesota, om suksessfull behandling av alvorlig «migreneanfall» med å puste ren oksygen. I den forbindelse noterte dr. Alvarez, at behandling med 100 % oksygen, med en konstant flyt mellom 6 og 8 liter per minutt (lpm.), ofte ga pasienten full lindring.<ref name="Buchanan (2010)"/><ref name="Sands (2019)"/>

Det første betydningsfulle arbeidet om inhalering av ren oksygen ble gjort av dr. Lee Kudrow, som undersøkte effekten av O<sub>2</sub> hos pasienter med klasehodepine. Studien omhandlet 52 pasienter som brukte 100 % ren oksygen med en flyt på {{nowrap|7 lpm.}} 75 % av pasientene hadde «fuglstending eller nesten fullstendig lindring i løpet av 15 minutter; for minimum 7 av 10 anfall». Dr. Kudrow oppdaget også at inhalering av oksygen hadde støtte effekt for pasienter med episodisk klasehodepine, og at pasienter yngre enn 50 år hadde bedre respons enn de over 50 år. 62 % av pasientene som responderte på oksygen hadde full lindring i løpet av 7 minutter.<ref name="Buchanan (2010)"/><ref name="Sands (2019)"/>

Det engelske navnet på sykdommen, ''Cluster Headache'', oppsto i 1952, da den amerikanske nevrologen [[Edward Charles Kunkle|E. Charles Kunkle]] (1915–2005) registrerte at hodepinen hadde en tendens til å opptre i klaser (klynger).<ref name="Bussone (2008)"/> I 1962 ble klasehodepine tatt med i klassifiseringen av hodepineforstyrrelser i ad hoc-komiteen i International Headache Society (IHS).<ref name="IHS (1962)"/> Klasehodepine ble imidlertid helt fram til lanseringen av [[ICHD-1]] i 1998 betraktet som en variant av migrene, ofte kalt «rød migrene».<ref name="Burish (2017)"/>