Redigerer Klan MacNeil (avsnitt)

=== Historie ===
[[Fil:A tomb in MacDufie's Chapel, Oronsay, 1772 (cropped).png|right|thumb|En utskjæring av en birlinn fra en gravstein fra 1500-tallet i MacDufie's Chapel, Oronsay, som gravert i 1772.]]
Den tjuefemte høvding, Niall MacNeil, kjempet i kong [[Aleksander III av Skottland]] da kong Håkon Håkonsson måtte oppgi stridighetene i [[slaget ved Largs]] i 1263. Da den norske kongen senere døde på Hebridene var den norske dominansen over på de ytre øyene. Hans sønn også hetende Niall kjempet sammen med [[Robert Bruce]] mot [[Edvard II av England]] i [[slaget ved Bannockburn]] i 1314, som ble et mektig engelsk nederlag. Niall ble belønnet med landområder i nord av [[Kintyre]] som ble lagt til hans baroni Barra.<ref name="celticradio">[https://heraldry.celticradio.net/printpage.php?type=family&id=32 «Clan MacNeil»], ''Celticradio.net''</ref>

Etter at Ranald MacDonald døde i 1386 brøt det ut voldsomme stridigheter mellom Ranalds yngre bror Godfrey og hans nevøer om makten på de ytre øyene, en blodig vold som til sist fikk oppmerksomheten til kong [[Jakob I av Skottland]] i 1427. Kongen krevde at klanhøvdingene skulle komme til et møte i [[Inverness]]  under forsikringer om fritt leide. Ved frammøte ble mange av høvdingene grepet og fengslet. Alexander MacGorrie, sønn av Godfrey, ble betraktet som en av de mest lastverdig, og etter en rask [[skueprosess]] (’liksom-rettssak’) ble han umiddelbart henrettet.<ref>Gregory, Donald (1836): [https://books.google.com/books?id=DaoHAAAAQAAJ ''History of the Western Highlands and Isles of Scotland, from A.D. 1493 to A.D. 1625, with a brief introductory sketch, from A.D. 80 to A.D. 1493''], Edinburgh, W. Tait.</ref> Ettersom Alexander hadde arvet sin fars posisjon som herre av Garmoran, erklærte kong Jakob retten til herredømmet Garmoran som tapt og underlagt kronen.

Den eldste samtidige nedtegnelsen av MacNeilene på Barra er fra 1427 da Giolla Adhamhnáin Mac Néill (vanligvis gitt engelsk stavelse som Gilleonan MacNeil) mottok et kongelig [[charter]] på Barra og Boisdale, som følge av at Uist og Garmoran var blitt underlagt kronen det samme året.<ref name="Chiefs"/> Gilleonans navnbror, antatt som den tolvte høvding, var en av høvdingene på de ytre øyene som lurt til å møte kong [[Jakob V av Skottland]] ved [[Portree]] under forsikringer om fritt leide, men ble isteden arrestert og fengslet.<ref name="Encyclopedia"/> MacNeil-høvdingen av Barra ble ikke løslatt før kongens død i 1542 da James Stewart, 1. jarl av Moray, ble regent og ønsket å benytte seg høvdingene på øyene til å utgjøre en motvekt til klan Campbell.<ref name="Encyclopedia"/> Hans sønn var ble de høvdingene som støttet den siste Lord of the Isles i hans allianse med kong [[Henrik VIII av England]] i 1545.<ref name="Encyclopedia"/> Den avtalen de signerte med engelskmennene som overherre etablerte den gamle fiendskapet mellom høvdingene på øyene og kongeriket Skottland.<ref name="Encyclopedia"/>

I 1579 sendte biskopen for øyene en klage på overtredelse til MacNeil-høvdingen av Barra.<ref name="Encyclopedia"/> Hans sønn, den neste høvdingen, ble fordømt som en opprører av kongens råd så mange ganger at han ble beskrevet som en «nedarvet fredløs».<ref name="Encyclopedia"/> Kongen sørget til sist for at hans lojale vasaller skulle jage og tilintetgjøre høvdingen for klan MacNeil, og det ble hans egne nevøer som tok ham til fange og plasserte ham i lenker.<ref name="Encyclopedia"/>

Med base i Kisimul Castle og ved hjelp av en seilbåt med årer kalt [[birlinn]]er ble MacNeilene beryktet for piratvirksomhet etter å ha angrepet engelske skip i tiden under dronning [[Elizabeth I av England]]. På klager fra den engelske monarken ble de innkalt med tvang til Edinburgh av kong [[Jakob VI av Skottland]] for å svare på deres handlinger. Deres høvding, Roderick MacNeil («Rory den ustyrlig») argumenterte at han mente kongen burde være fornøyd da dronning Elizabeth hadde halshogd hans mor, [[Maria Stuart]].<ref name="webclans"> [https://www.electricscotland.com/webclans/m/macneil2.html MacNeil], ''Electric Scotland''</ref> Svaret reddet livet hans, men hans besittelser ble inndratt, men senere gitt tilbake på lån. Senere da en datter av Kintail ble gift med James MacDonald av Sleat ble herredømmet over Barra gitt til MacDonald som en del av brudens medgift.<ref name="webclans"/> 

Under de skotske borgerkrigene på 1600-tallet ble Neil Og, høvdingen for klan MacNeil, utnevnt til oberst av hestene av [[Karl II av England]] og kjempet i [[slaget ved Worcester]] i 1651.<ref name="Encyclopedia"/> Hans barnebarn var Roderick Dhu «den svarte» som mottok et kongelig charter på alt land i Barra for å bli etablert som et fritt baroni.<ref name="Encyclopedia"/> Roderick ledet også sin klan i slaget ved Killiecrankie i 1689 under jakobittopprøret. Han støttet også det tilsvarende jakobittopprøret i 1715 og som et resultat måtte hans to sønner, Roderick og James, rømme til Frankrike.<ref name="Encyclopedia"/> Ved deres fars død kunne de vende tilbake, men grunnet hans jakobittsympatier, ble Roderick sendt til fengselskipet HMS «Royal Sovereign». Han var deretter tatt med til London og ikke løslatt før juli 1747.<ref name="Encyclopedia"/><ref>Se også ''The Lady of the Lake'', et fortallende dikt av Walter Scott, utgitt 1810, hvor Roderick Dhu er en fiktiv figur.</ref>

Klanen var framgangsrik fram til den tjuefirste høvding, general Roderick Macneil, ble tvunget til å selge Barra i 1838.<ref name="Encyclopedia"/>