Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Begynnelsen på atomindustrien ===
Den 27. juni 1954 ble det sovjetrussiske [[Obninsk kjernekraftverk]] verdens første til å produsere elektrisk kraft som ble forsynt inn på [[distribusjonsnett]]et. Det hadde en ytelse på rundt 5 MW.<ref name="IAEANews">{{cite web |url= http://www.iaea.org/NewsCenter/News/2004/obninsk.html |title=From Obninsk Beyond: Nuclear Power Conference Looks to Future |publisher=IAEA | accessdate = 2017-05-12}}</ref><ref name="WNA">{{cite web |url=http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |title=Nuclear Power in Russia |work=World Nuclear Association |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090225233605/http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |archivedate=2009-02-25 |accessdate=2017-05-12 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2009-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090225233605/http://world-nuclear.org/info/inf45.htm |url-status=yes }}</ref>

I 1954 uttalte Lewis Strauss, som da var leder av Atomic Energy Commission (forløperen til US Nuclear Regulatory Commission og United States Department of Energy), at elektrisitet i fremtiden ville bli «for billig til å måles»{{efn|Too cheap to meter}}.<ref name="thisdayinquotes">{{cite web |url=http://www.thisdayinquotes.com/2009/09/too-cheap-to-meter-nuclear-quote-debate.html |title=“Too cheap to meter” – the infamous nuclear power misquote…  |accessdate=2017-05-12 |publisher=This day in quotes |date=2015-09-17}}</ref> Strauss henviste sannsynligvis til hydrogenfusjon,<ref>{{kilde bok|etternavn=Pfau|fornavn=Richard|år=1984|tittel=No Sacrifice Too Great: The Life of Lewis L. Strauss|utgiver=University Press of Virginia|sted=Charlottesville, Virginia|side=187|ISBN=978-0-8139-1038-3}}</ref> som på denne tiden i hemmelighet ble utviklet som en del av Project Sherwood, men Strauss' uttalelse ble tolket som et løfte om veldig billig energi fra kjernefysisk fisjon. United States Atomic Energy Commission hadde selv gitt langt mer realistiske uttalelser om fisjon til den amerikanske kongressen bare noen måneder før, der det ble sagt at «kostnadene kan bringes ned...[til]...omtrent det samme som prisen på elektrisitet fra konvensjonelle kilder...».<ref>{{cite book | url= https://books.google.no/books?id=qBqbr8uV9c8C&pg=PA32
 | title= Nuclear Energy: Principles, Practices, and Prospects |first=David |last=Bodansky
 |edition=2. |publisher=Springer |page= 32 | accessdate= 2017-05-12
 | isbn= 978-0-387-20778-0 | year= 2004 }}</ref>

Den «første Genève-konferanse» ble holdt i 1955 da verdens største sammenkomst for forskere og ingeniører ble arrangert for å diskutere kjernekraftteknologien. I 1957 ble [[Det europeiske atomenergifellesskap|EURATOM]] stiftet innenfor det europeiske økonomiske fellesskap (nå [[EU]]). Det samme året ble også  [[Det internasjonale atomenergibyrået]] (IAEA) stiftet.

[[Fil:HD.15.019 (11823864155).jpg| mini|Calder Hall i Storbritannia var verdens første kommersielle kjernekraftverk. Det ble koblet til det nasjonale kraftnettet den 27. august 1956 og offisielt åpnet av Dronning Elizabeth II den 17. oktober 1956.]]

[[Fil:Shippingport Reactor.jpg|mini|Shippingport Atomic Power Station i Shipping i [[Pennsylvania]] var den første kommersielle atomreaktoren i USA og ble åpnet i 1957.]] 

Verdens første kommersielle kjernekraftverk, Calder Hall atomkraftverk ved Windscale i England, ble åpnet i 1956 med en kapasitet på 50 [[Watt|MW]]. Dette ble senere utvidet til 200 MW.<ref name=Kragh>{{cite book|last=Kragh|first=Helge|title=Quantum Generations: A History of Physics in the Twentieth Century|url=https://archive.org/details/quantumgeneratio0000krag|publisher=Princeton University Press|location=Princeton NJ|year=1999|page=[https://archive.org/details/quantumgeneratio0000krag/page/286 286]|isbn=0-691-09552-3}}</ref><ref name="bbc17oct">{{cite news |url= http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/17/newsid_3147000/3147145.stm |title=On This Day: October 17 |accessdate=2017-05-12 |publisher=BBC News | date=1956-10-17}}</ref> Det første kommersielle kjernekraftverket i USA var Shippingport Atomic Power Station
i Pennsylvania, som ble satt i drift i desember 1957. En av de første institusjonene til å utvikle kjernekraft var [[United States Navy]], med den hensikt å drive [[ubåt]]er og [[hangarskip]]. Den første atomdrevne ubåt, [[USS «Nautilus» (SSN-571)| USS «Nautilus»]], ble sjøsatt i desember 1954.<ref name = "iaeapdf"/> 

[[United States Army]] hadde også sitt kjernekraftprogram, som ble startet i 1954. SM-1 Nuclear Power Plant, ved Fort Belvoir i [[Virginia]], var den første atomreaktoren i USA som leverte elektrisk energi til kraftnettet, noe som skjedde i april 1957. SL-1 var en amerikansk militær eksperimentell kjernekraftreaktor ved National Reactor Testing Station i Idaho. Denne hadde en dampeksplosjon og [[Kjernefysisk nedsmelting|nedsmelting]] i januar 1961 som drepte tre operatører.<ref>{{cite book |last=McKeown |first=William |title=Idaho Falls: The Untold Story of America's First Nuclear Accident |isbn=978-1-55022-562-4 |year=2003 |publisher=ECW Press |location=Toronto}}</ref> I Sovjetunionen skjedde det i Mayakanlegget en rekke ulykker; deriblant en eksplosjon som frigjorde 50&ndash;100 tonn høyradioaktivt avfall, forurenset et stort område i det østlige Ural og forårsaket mange dødsfall og skader. Det sovjetiske regimet holdt denne ulykken hemmelig i rundt 30 år. Ulykken ble vurdert til seks på [[International Nuclear Event Scale|INES-skalaen]], som totalt har syv nivåer. Dette er den tredje mest alvorlige ulykken ved et atomkraftverk, bare overgått av katastrofene som skjedde i Tsjernobyl og Fukushima.