Redigerer Kjennemerke for motorkjøretøy i Europa (avsnitt)

== Grensekryssende kjøretøy ==
I henhold til [[FN-konvensjonen om veitrafikk|Wienkonvensjonen om veitrafikk]] er kjøretøy i grenseoverskridende trafikk forpliktet til å vise et [[nasjonalitetsmerke|skilt med registreringslandets nasjonalitetsmerke]] må bak på kjøretøyet. Kravene til dette skiltet er spesifisert i konvensjonens anneks 3. Der heter det at skal ha svart skrift på hvit oval bakgrunn eller være inkludert i selve kjennemerket. Hvis det er inkludert i kjennemerket skal det vises både foran og bak. En av de viktigste fordelene av konvensjonen for bilister er at avtalepartene er forpliktet til å anerkjenne lovligheten av kjøretøy fra andre avtaleland. Noen krav må likevel være tilfredsstilt når man kjører utenfor registreringslandet:

* De fysiske kravene for skiltet er definert i anneks 3 i [[FN-konvensjonen om veitrafikk|Wienkonvensjonen om veitrafikk]]. Der heter det at skal ha svart skrift på hvit oval bakgrunn eller være inkludert i selve kjennemerket. Skiltet bør ikke være festet på en slik måte at det kan forveksles med registreringsnummeret eller svekke registreringsskiltets lesbarh.
* Hvis det er inkludert i kjennemerket skal det vises både foran og bak og kan suppleres med flagget eller emblemet av nasjonalstaten, eller emblem for regional økonomisk integrasjons organisasjon som landet tilhører. Nasjonalitetsmerket bør bli vist på helt til venstre eller helt til høyre på registreringsskiltet. Når et symbol/flagg/emblem er inkludert er det obligatorisk at feltet er plassert helt til venstre. Nasjonalitetsmerket skal være lett identifiserbart, og plassert slik at det ikke kan forveksles med registreringsnummeret eller svekke lesbarheten. Nasjonalitetsmerket skal derfor være en annen farge enn selve registreringsnummeret, eller ha en annen bakgrunnsfarge enn den bak registreringsnummeret, eller være klart adskilt fra registreringsnummeret, for eksempel med en linje.<ref name="international-driving-permit.com"/>

Det felles EU-format med en blå del ytterst til venstre med EU-flagg  og landskode ble innført ved rådsforordning (EF) 2411/98 av 3. november 1998 og trådte i kraft 11. november 1998. I henhold til Artikkel 3 i forordningen, skal medlemsstatene som krever at kjøretøy som er registrert i en annen medlemsstat viser nasjonalitetsmerke også skal gjenkjenne kjennemerker som er utstedt i samsvar med forordningen (det felles EU-formatet). På grunn av måten forskriften er utformet ved å referere til godkjenning av utenlandske kjennemerker i henhold til Wienkonvensjonen om veitrafikk er det bare EU-land som har underskrevet denne konvensjonen som er forpliktet til å anerkjenne det felles EU-formatet.<ref name=":1"/> Derfor er bilskilt som er utstedt i det felles EU-formatet og andre bilskilt som er utstedt i henhold til Wienkonvensjonen like gyldige i EU-land.