Redigerer
Kjempehavørn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utbredelse og atferd === Kjempehavørn er endemisk for Øst-Asia og holder til i kystregionene vest i [[Beringhavet]] og rundt kysten av [[Okhotskhavet]]. Arten overvintrer sør til Ussuriland, Koreahalvøya og [[Japan]] ([[Hokkaido]] og N. [[Honshu]]). Den er utbredt i ei smal landstripe langs kysten, med såkalte terrasseklipper (opp mot {{nowrap|100 m}} høye), skogvokste daler, åpent vann og elveløp med rikelig tilgang på [[fisk]], spesielt [[stillehavslaks]] (død eller levende). Fugler som overvintrer i Japan er imidlertid svært avhengige av [[torskefamilien|torskefisken]] [[alaskatorsk]] (''Theragra chalcogramma'') for å klare seg. Arten er vant med snø og is.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/> Arten eter imidlertid også [[åtsel|åtsler]] av [[seler]], [[andefugler]] og [[måkefugler]], og den er også observert når den jakter og dreper andre [[fugler]]. Det er dessuten kjent at den kan ta [[fjellrev]], [[sobel]] og [[haredyr]]. I Japan er det kjent at arten trekker innover i landet og eter på åtsler etter [[hjortedyr]].<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/> Kjempehavørn har stor flygeevne og den er en svært dyktig seiler, som vet å utnytte [[turbulens]]en til sin fordel. Når fuglene jakter [[vagl]]er den seg som regel i et tre {{nowrap|5–30 m}} over vannflaten, eller den sitter å venter på en steinformasjon nær vannet. Den har som andre ørner ypperlig syn. Når den oppdager et [[Bytte#Zoologi|bytte]] stuper arten ned med føttene først for å gripe byttet med klørne, som regel på grunt vann. Den kan også sirkle {{nowrap|6–7 m}} over vannflaten og utføre stupet derfra. Vinterrasjonene består av cirka {{nowrap|840 g}} med mat daglig, økende til opp mot {{nowrap|3 150 g}} i hekketiden om sommeren, hvorav cirka {{nowrap|820 g}} kan bli gitt til et enkelt avkom og {{nowrap|1 550 g}} til avkom i et rede som sådan.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon