Redigerer Kirkenes–Bjørnevatnbanen (avsnitt)

===Elektrifisering===
I 1910 startet byggingen av en elektrisk strømforsyning ved havna. Opprinnelig var det planlagt 500&nbsp;volt [[likestrøm]], men dette ble senere redusert til 400&nbsp;volt.<ref name=aspenberg>{{cite book |first=Nils Carl |last=Aspenberg |authorlink=Nils Carl Aspenberg |title=Elektrolok i Norge |year=2001 |publisher=Baneforlaget |location=Oslo |pages=18–19 |language= |isbn=82-91448-42-6}}</ref> Fordi en [[kontaktledning]] kan forstyrre kranene, ble det valgt å bruke [[strømskinne]] i stedet. På grunn av muligheten for at det ble sølt jernslam på sporene ble det i stedet valgt å bruke to strømskinner, en på hver side av sporet, for unngå at [[Jording|returstrømmen]] skulle gå igjennom skinnestrengene.<ref name=ottar /> 
De elektriske komponentene ble levert av [[Siemens|Siemens-Schukert]] og ble tatt i bruk i 1912. Selskapet fikk levert to [[elektrisk lokomotiv|elektriske lokomotiv]] i 1910 og 1911.<ref name=aspenberg /> Sydvaranger kjørte et tog til havna hvert 45. minutt, bestående av ett lokomotiv og fire malmvogner med til sammen 25 tonn malm.<ref name=ottar />

Det opprinnelige systemet ble bygd for en eksportkapasitet på 650 000 tonn i året, og i 1913 eksporterte selskapet 427 000 tonn og hadde 1150 ansatte.<ref name=aspenberg /> Selskapet hadde planlagt å starte med elektrifisering av hovedbanen, men planene ble satt på vent under [[første verdenskrig]]. Salget av malm sviktet under krigen. I starten av krigen ble overproduksjon lagret, men produksjon ble etter hvert kuttet drastisk etter som lagrene ble fylt opp. I 1918 ble sporet til gruva elektrifisert med 750 volt likestrøm.<ref name=ottar /> To 50 tonn tunge lokomotiv ble levert fra Siemens-Schukert og [[Skabo jernbanevognfabrik]] i 1917. Året etter ble et annet lokomotiv bygget for å brukes i havna.<ref name=aspenberg /> 
Strømforsyningen kom fra gruveselskapets egne vannkraftverk (Tårnet og [[Kobbholm kraftverk]]). Mangel på materialer etter krigen forsinket elektrifisering av hovedbanen til 1920. Også havna fikk kjøreledninger, ettersom strømskinnene på bakken forårsaket problemer for snøryddingen. Det nye elektriske systemet ble tatt i bruk 23. desember 1920.<ref name=ottar />

På 1920-tallet gikk økonomien inn i en [[Konjunktur|lavkonjunktur]], og etterspørselen etter jernmalm gikk ned. Dette resulterte i at Sydvaranger gikk med underskudd, og selskapet begjærte seg [[konkurs]] i 1925. Anleggene ble imidlertid raskt gjenåpnet.<ref name=ottar /> To nye lokomotiv ble levert i 1930, og disse kunne kjøre både på hovedbanen og på havnesporene. Lokomotivene ble bygget av Siemens-Schukert og døpt ''Lisa'' og ''Sonja''. To nye lokomotiv ble levert av Siemens-Schukert i 1935 for å brukes på hovedbanen og ble kalt ''Oscar'' og ''Ivar''. De ble etterfulgt av ''Laila'' og ''Gerd'' to år senere, som kunne brukes både på hovedbanen og ved havna.<ref name=aspenberg /> På slutten av 1930-tallet begynte jernbaneselskapet å erstatte skinnene med tyngre skinner på 35 kilo per meter, selv om dette arbeidet ikke ble fullført.<ref name=ottar /> Det siste elektriske Bo-lokomotivet ble levert i 1940.<ref name=aspenberg /> I 1938 - det siste året før produksjonen ble redusert på grunn av andre verdenskrig - eksporterte gruva 900 000 tonn.<ref name=ottar />