Redigerer Kirkegården ved havet (avsnitt)

==Verket ==
«Kirkegården ved havet» er det syvende og lengste av totalt ni ensatsige orkesterverk av Fartein Valen. Med unntak av «Ode til ensomheten» opus 35 ble samtlige av disse fullført i begynnelsen av 1930-årene. 

===Symfonisk dikt===
Som et ensatsig verk for orkester med en assosierende tittel kan «Kirkegården ved havet» betegnes som et [[Tonedikt|symfonisk dikt]] (tonedikt).<ref name = "Tjøme88"/> Det er imidlertid ikke snakk om et symfonisk dikt i den romantiske tradisjonen med et programmusikalsk innhold som man finner hos for eksempel [[Franz Liszt]] eller [[Richard Strauss]]. Det er heller en beskrivelse av en sinnsstemning. 

Valen selv kalte ikke verket for et symfonisk dikt og var opptatt av at lytteren selv skulle stå fritt i sine assosiasjoner og opplevelser av verket.

=== «Le Cimetière marin» av Paul Valéry ===
[[Fil:Paul Valéry - photo Henri Manuel.jpg|miniatyr|Paul Valéry (1871-1945), ca. 1925{{Byline|Henri Manuel}}]]
Paul Valérys dikt fra 1920 gjorde sterkt inntrykk på Valen, og i programkommentarene til urfremføringen i Oslo kaller Valen det for «en av de største dikt som er skrevet, både i dag og til alle tider!»<ref name = "Tjøme2000_409"/> 
Den første strofen lyder i [[Pelle Christensen]]s oversettelse fra 1972:

<poem>
:Et stille tak, hvor hvite duer nipper.
:Det sitrer mellom trær og gravstensklipper.
:Rett ned fra senit tenner solens glo
:Mitt hav, mitt hav … en alltid gjenfødt lengsel
:Å for en hvile efter tankens stengsel
:I dette lange blikk på guders ro.<ref name = "Valery1972"/>
</poem>

I Valérys dikt er havet, sjelen og solen viktige elementer. Det evige havet er et bilde på den menneskelige sjel. Over havet er solen, som også er evig. Mellom sol og hav er mennesket med sin bevegelse, liv og kunst. Kirkegården blir et bilde på en «evig fred og ro».<ref name = "Vollsnes86"/>

===Verkets oppbygning===
Musikalsk sett er «Kirkegården ved havet» et malerisk og assosiasjonsrikt musikkverk. Komposisjonen er basert på fem [[motiv (musikk)|motiv]]er som alle blir introdusert i begynnelsen av verket, og som blir bygget videre på og satt i ulike konstellasjoner gjennom det musikalske forløpet. Det første av motivene er et karakteristisk og mørkt motiv i celloer og kontrabasser som kretser rundt noen få toner, men som alltid vender tilbake til utgangspunktet (tonen G). Motivet kan derfor sies å ha en [[ostinato]]-karakter. Motivets bølgende og lange bevegelser gjør det nærliggende å sammenligne med bølgene på et hav:<ref name = "Vollsnes87"/>
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #1
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\clef bass
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\mark "Moderato"
\key c\major 
\[g1~\pp^"Motiv 1"|
g4..\< ges16(\! as2)\>\!|
g!1~\!|
g2~ g8.\<  ges16(\! as4)\>|
g!1~\!|
g4..\] ges16(\cresc as2)~|
as8 bes16( as <<g!2.~\f{s4\> s4 s4 }>>|
<<g8.{s8 s8 s8\!}>>
}
</score>
Følgende to motiver presenteres av klarinettene og har en mer avspent karakter. I motsetning til de øvrige motivene er motivene 2 og 3 bygget opp rundt mindre [[dissonans|dissonerende]] [[intervall (musikk)|intervaller]] ([[ters]] og [[kvint]]). Sentralt står tonerekken e’’ – a’ – c’ – fiss’ i andre takten på tvers av de to instrumentene – disse tonene kommer igjen i avslutningen av verket, da som en [[akkord (musikk)|akkord]]. For Kortsen gir disse motivene assosiasjoner til den gjengrodde kolerakirkegården.<ref name = "Kortsenb215"/>
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c {
\set Staff.midiInstrument = #"clarinet"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #4
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\override TupletBracket #'stencil = ##f
  \key c\major 
<<{r1}
 \\
\[{f!4.(\pp_"Motiv 2"
   as8 d!2~}>>|

<<{\[e'4--^\pp^"Motiv 3" a,2~-- a8 bes}
 \\
{d,2~ d8) c!( fis4~}>>|

<<{a!8 r \tuplet 3/2 {fis b!(\cresc f~} f4~\tuplet 3/2 {f8) b!( es,~} }
 \\
{fis4~ \tuplet 3/2 {fis8)\] r r} r2}>>|

<<{es2~\! \tuplet 3/2 {es8)\] r r} r4}
 \\
{r1}
>> 


}
</score>
Motiv fire og fem presenteres av lyse strykere. I motsetning til «havmotivet» streber disse motivene mot lyset og har samtidig en langt mer urolig karakter enn «kirkegårdmotivene». Dissonerende intervaller er med på å bygge opp spenningen. Motiv fire består av oppadstrebende intervaller, noe Kortsen assosierer med en fugl som letter fra tretoppene og flyr utover havet.<ref name = "Kortsenb215"/> Motiv fem ligger i hovedsak på en høy A (a’’’) med [[synkope (musikk)|synkoperte]] noteverdier. 
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #6
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\key c\major 
r8 \[bes(\pp^"Motiv 4" es\cresc a!) b!( c! des, c')|
c! d!4--\] \[a'!8--~\f^"Motiv 5"( a8.\> a16--) a4--~(\!|
a2~\p a8.\< a!16)\! a4--~(\>|
a8\p as16 bes,) a!2.\]

}
</score>
De fem motivene bearbeides gjennom verket i et [[polyfoni|polyfont]] og mangesjiktlig samspill. Musikken bølger fram og tilbake mot stadig nye høyder. Men verket ebber til sist ut med en sluttakkord i messingblåsere basert på tonerekken e’’ – a’ – c’ – fiss’ fra motivene to og tre.