Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Rang og funksjon ===
Kirker inndeles etter sin opprinnelige funksjon: Vi har ''klosterkirker'', ''soknekirker'' og ''privatkirker''.<ref name="Lidén 1981">Lidén 1981</ref> Undergrupper under dette er ''annekskirker'', ''lovekirker'' (votivkirker) og ''kapell''. En votivkirke var ofte bygget som en privatkirke.

==== Klosterkirker ====
{{utdypende artikkel|Kloster}}
[[Fil:Planta tipo cisterciense.png|thumb|right|Grunnplan av et cistercienserkloster med klosterkirke]]
'''Klosterkirke''' betegner en bygningstype som inngår i et [[kloster]]anlegg. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med tilstøtende fløyer og utgjør vanligvis den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten.

Klosterkirker er, som vanlige kirker, orientert øst-vest, slik at [[Kor (arkitektur)|koret]] befinner seg i øst. Utformingen av selve kirken er for øvrig avhengig av hvilken klosterorden som har bygget den. Kirker bygget av [[cistercienserne]], [[fransiskanere]] og [[dominikanere]] har en mer asketisk utforming og er ofte langkirker med enkle romformer som står i kontrast til katedralene med en oppdelt bygningskropp med langskip, tverrskip og kapeller. Kirkenes arkitektoniske virkemidler er en klar romform, store kuber og hele veggflater.

Kirketypene er internasjonale og har vært brukt i alle land der disse ordnene er eller har vært representert. I Norge fikk klosterkirkene betydning ved at de dannet forbilde for langkirken som ble vanlig fra midten av 1200-tallet av og som hos oss er den mest alminnelige plantype for kirkebygg.

De fleste klostre ble oppløst ved [[reformasjonen]] eller i årtiene etter. En del klosterkirker ble overtatt av [[protestantismen|protestantiske]] menigheter. Eksempelvis var [[Bergen domkirke]] opprinnelig fransiskanernes kirke. Selve klosteranlegget er revet.

==== soknekirker ====
[[Fil:Rønvik kirke.jpg|thumb|[[Rønvik kirke]] i [[Bodø]] er soknekirke for [[Rønvik menighet]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
En '''soknekirke''' er primærkirken i et [[kirkesokn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sokner til. Hvert sokn har således alltid en soknekirke, men [[sokneprest]]en kan fungere i flere sokn samtidig. Hovedsoknets kirke kalles da hovedkirke, mens de øvrige soknekirker er annekskirker. Et kirkesokn kunne tidligere ha mer enn én kirke, men bare én soknekirke. De(n) andre hadde da status som [[kapell]]. Etter Kirkeloven av 1997 er imidlertid begrepet [[kapell]] gått ut av bruk for kirkebygg som det hører en geografisk definert lokalmenighet til.{{tr}} Alle kapeller som det hører en lokalmenighet til, er dermed oppgradert til kirker. [[Kapell]] betegner etter dette kun et mindre kirkebygg med spesialiserte funksjoner og uten en tilhørende [[menighet]], som [[bårekapell]], [[gravkapell]], meditasjonskapell etc.

I Norge har man [[soknebånd]]- det vil si at alle medlemmer av Den norske kirke tilhører den geografiske menighet hvor de bor og kun har sin kirkelige stemmerett knyttet til denne. I enkelte land, som i [[Danmark]], har man adgang til å etablere [[valgmenighet]]er hvor man kan melde seg inn uavhengig av geografisk tilhørighet.

De fleste domkirker er også soknekirker i tillegg til å være biskopskirker.

Når soknekirkeordningen ble innført i Norge, er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må kunne betraktes som soknekirker for et definert geografisk område. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må soknegrensene ha vært noenlunde fastlagte og soknekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church'', som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av [[viking]]ene.{{tr}} Herredskirke ([[Norrønt språk|norrøne]] ''heraðskirkja'') i norsk middelalder var trolig soknekirker for herreder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Tingsted og territorium i Viken| isbn = 9788230832417 | forlag = Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020022807073 | side = }}</ref>

soknekirken ble oftest bygget etter mønster av langkirken.<ref name="Lidén 1981"/> De første kirkene ble som regel bygget med kor og skip i samme bredde. Etter hvert ble koret løsrevet fra hovedskipet, det ble større og lengre og mer avgrenset fra resten av bygningskroppen. Korvinduene ble gjort større og det ble flere av dem slik at alterpartiene ble bedre belyst enn tidligere. Koravslutningen kunne være tvert avsluttet, ofte med en vindusrekke, [[apsidal]] eller [[oktogonal]]. [[Apsidal]] eller [[apsis]] betegner en halvsirkelformet avslutning på kortilbygget, som man ser i [[Gamle Aker kirke]], mens [[oktogonal]] betegner en åttekantet eller halvt åttekantet avslutning.

Mange eldre kirker, både [[middelalder]]kirker og kirker fra senere århundrer, ble bygget om og forstørret på 1800-tallet, etter at kirkeloven av [[1851]] bestemte at soknets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. Ombyggingen kunne bestå i at en opprinnelig langkirke fikk tilføyet korsarmer eller ved at langskipet ble forlenget. En rekke middelalderkirker ble imidlertid bygget om og forstørret på [[1700-tallet]], og disse fremstår i dag mer som [[barokk]]- eller renessansekirker med rikt dekorerte interiører. Eksempler på dette er [[Holt kirke]] og [[Dypvåg kirke]] i [[Tvedestrand]] samt mange andre kirker på [[Sørlandet]]. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper.

==== Privatkirker ====
[[Fil:Aachener Dom BW 2016-07-09 16-20-40.jpg|thumb|Oktogonen i domkirken i Achen var bygget som et privat kapell for Karl den store]]
'''Privatkirker''' var vanlig i [[middelalderen]], og ble også kalt ''høgendekirker'' knyttet til store gårder og [[herresete]]r, men som ofte også tjente som soknekirker. Noen soknekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er [[Hove kirke]] i [[Vik i sokn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]].

I Norge i dag finnes tre private kirker: [[Gamlebyen kirke]] i [[Oslo]], som eies av stiftelsen [[Oslo hospital]] og utleies som soknekirke til [[Oslo kirkelige fellesråd]]. Det samme gjelder [[Lovisenberg kirke]] i [[Oslo]], som eies av [[Diakonissehuset]] og tidligere (frem til 2013) også [[Løkken kirke]] i [[Meldal]] i [[Trøndelag]].

==== Annekskirker ====
'''Annekskirker''' (av lat. ''annexus'', som betyr ''festet til'') er kirker som er underlagt hovedkirken (kirken i soknet der soknepresten holder til), men som fungerer som soknekirke i sitt sokn, som da kalles annekssoknet. Dette soknet kan betjenes av en [[kapellan]]. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). I stedet ble annekskirken betjent av en [[residerende kapellan]]. Denne geistlige embetstittelen var i bruk i Norge inntil ca. 1980, og er nå gått ut av bruk. Etter kirkeloven av [[1997]] skilles det ikke lenger mellom hovedsokn og annekssokn. Alle sokn er nå likeverdige enheter innenfor et tjenestedistrikt som defineres av [[prosti]]et og med [[prost]]en som leder av prostiets prestetjeneste. Sokneprestene har prostiet som sitt tjenestedistrikt med spesielt ansvar for de sokn som tidligere utgjorde et [[prestegjeld]] og som ble betjent av sokneprest med eventuelt tillegg av en eller flere kapellaner. Begrepet ''prestegjeld'' er etter dette dermed også gått formelt ut av bruk, men benyttes fortsatt i kraft av sedvane.

==== Lovekirker ====
<!-- Dersom du endrer denne tittelen, endre også REDIRECT på Lovekirke, Gavekirke og Votivkirke (kanskje enda flere) -->
'''Lovekirker''' kalles også '''gavekirker''' eller '''votivkirker''' og er kirker som har basert driften på [[votivgave|gaver]] (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker.

Et eksempel på ei lovekirke er [[Bønsnes kirke]] på [[Røyse]] i [[Hole]] kommune. Votivgaver var viktig for [[Røldal stavkirke]] som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver.

==== Katedralkirker ====
{{utdypende artikkel|Katedral}}
'''Katedral''' er det samme som en ''domkirke'' eller ''biskopkirke'', det vil si hovedkirken i et [[bispedømme]] der [[biskop]]en har sitt sete. Ordet ''katedral'' skriver seg fra det [[gresk]]e καθέδρα via [[latin]] ''cathedra'', som betyr «trone» eller «stol», som sikter til biskopens lærestol, som er symbolet på det biskoppelige [[embete]]. Bispestolen finnes også som en fysisk stol i koret som [[biskop]]en forretter gudstjenesten fra når han presiderer i [[domkirke]]n. Ordet ''katedral'' benyttes på norsk også for å beskrive en kirke av særlig monumentale dimensjoner, eksempelvis [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]]. Til katedralen hørte – og hører fortsatt i den [[katolske kirke]] og enkelte andre [[kirkesamfunn]], som for eksempel [[den anglikanske kirke]] – et [[domkapittel]], som er et ordenslignende fellesskap av [[prest]]er tilknyttet [[domkirke]]n, men uten å tilhøre noen bestemt [[klosterorden]]. [[Domkapittel]]et består da gjerne av prester som inngår i lederfunksjoner knyttet til [[biskop]]ens administrasjon og som kalles [[kannik]]er. Lederen for [[domkapittel]]et kalles [[dekan]]. I eksempelvis [[Svenska Kyrkan]] betegner [[domkapittel]]et det samme som bispedømmeadministrasjonen. Enkelte større kirker kan i kraft av historisk sedvane ha knyttet til seg et kapittel uten at kirken har rang av domkirke eller katedral, men kanskje en gang har hatt det. Slike kirker kalles da [[kapittelkirke]]r. Domkapitler forekommer ikke i Norge.