Redigerer Kinas kommunistparti (avsnitt)

=== Statsbærende parti (fra 1949) ===
[[Fil:Stalin birthday2.jpg|thumb|Kinesiske kommunister feirer [[Josef Stalin|Josef Stalins]] bursdag i 1949.]]
KKP startet noe som ble kalt [[nydemokrati]]-politikken, som tillot privat eierskap av produksjonsmidlene samtidig som staten eide «de kommanderende høydene» (de største bedriftene).{{sfn|Kataoka|1969|p=95}} [[Chen Yun]] argumenterte for denne politikken på partiets [[8. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti|8. nasjonalkongress]]: «Kommer disse tiltakene kombinert til å true med gjenopprettelsen av det kapitalistiske frimarkedet i vårt land? Nei, det vil aldri være tilfelle. Vedtak av de ovennevnte forordningene ... vil fremme veksten av et sosialistisk marked tilpasset våre forhold og folks behov.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Will all these measures combine to bring about the danger of re-emergence of a capitalist free market in our country? No, that will never be the case. The adoption of the above-mentioned measures... will further the growth of a socialist market adapted to our conditions and the needs of the people."|group="note"}}{{sfn|Kataoka|1969|p=96}} 

Mao begynte på denne tiden å lage en teori for en alternativ måte for å oppnå sosialismen.{{sfn|Kataoka|1969|p=97}} Det var en modell som var en reaksjon mot både den [[Stalinisme|stalinistiske]] planleggingsregime i Sovjetunionen og det markedssosialistiske tankegodset i Kina.{{sfn|Kataoka|1969|p=97}} Sluttresultatet ble [[Det store spranget]] der flere titalls millioner mennesker døde.{{sfn|Yang|2015|p=28–29}} [[Peng Zhen]] kritiserte Mao og Det store spranget i 1959 og sa «om ikke de kinesiske arbeiderne og bøndene ikke var så gode som de var, ville en [[Oppstanden i Ungarn|ungarsk hendelse]] ha skjedd i Kina, og det ville vært nødvendig å be sovjetiske styrker om unnsetning.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "if the Chinese workers and peasants were not as good as they are, a Hungarian incident would have occurred in China and it would have been necessary to invite Soviet troops in."|group="note"}}{{sfn|Kataoka|1969|p=119}} Det store spranget var bakteppet til KKPs [[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|ideologiske brudd]] med [[Sovjetunionens kommunistparti]].{{sfn|Kornberg|Faust|2005|p=103}} 

Maos maktposisjon ble svekket da det store spranget mislyktes, og tiltakene ble reversert til den nye demokratiske politikken før spranget.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Som en reaksjon formulerte Mao teorien om at revolusjonen måtte forsette under [[proletariatets diktatur]] for å endre landets politikk.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Mao hevdet at klassefiender truet revolusjon selv om den sosialistiske revolusjonen syntes å være fullført.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Dette førte til [[kulturrevolusjonen]], der millioner ble forfulgt og drept.{{sfn|Wong|2005|p=131}} Intensjonen med kulturrevolusjonen var å hindre en kapitalistisk utvikling i partiet.{{sfn|Harding|1980|p=133–134}} [[Hua Guofeng]] og hans allierte støttet opp om Maos intensjoner på dette området, og snakket om å innføre flere revolusjoner i fremtiden for å beskytte partiets retning og tankegods.{{sfn|Harding|1980|pp=133–134}} [[Deng Xiaoping]], Chen Yun og deres støttespillere kritiserte kulturrevolusjonen etter Maos død for å være irrasjonell og ødeleggende for Kina.{{sfn|Harding|1980|pp=138–140}} Statsviteren Harry Harding skriver i ''The Wilson Quarterly'' at «I motsetning til hva partilinjen fra 1980 sier, reagerte mange kinesere entusiastisk på kulturrevolusjonen i dens startsfase.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Contrary to the 1980 official line, many Chinese did, in fact, respond enthusiastically to the movement's initial stages."|group="note"}}{{sfn|Harding|1980|p=138}}

[[Fil:HammerSickle Tiananmen.jpg|thumb|left|Et monument på [[Tiananmenplassen]] som markerer KKPs 90-årsjubileum i 2011.]]

Maos død i 1976 ble etterfulgt av en maktkamp mellom KKP generalsekretær Hua Guofeng og Deng Xiaoping.{{sfn|Wong|2005|p=47}} Deng gikk seirende ut og ble Kinas [[overordnede leder]].{{sfn|Wong|2005|p=47}} Sammen med Chen Yun og [[Li Xiannian]] iverksatte Deng [[reform og åpning]]-politikken, og introduserte begrepet [[sosialisme med kinesiske særtrekk]].{{sfn|Sullivan|2012|p=254}} Reform og åpnings-politikken gav verdensmarkedet tilgang til Kina.{{sfn|Sullivan|2012|p=254}} Deng gikk imot deler av Maos «venstrepolitikk», og argumenterte for at spørsmålet om å ta i bruk [[markedsøkonomi]] ikke betydde gjeninnførelsen av [[kapitalismen]] i Kina.<ref name="marketvsplanning"/> Partiets maktmonopol ble videreført av Deng, og den nye økonomiske politikken skapte økonomisk vekst.<ref name="XinhuaCCPhistory">{{Kilde www | url = http://news.xinhuanet.com/english2010/china/2011-04/29/c_13851746.htm | utgiver = [[Xinhua nyhetsbyrå]] |dato=29. april 2011 | tittel = History of the Communist Party of China |besøksdato=21. desember 2018 }}</ref> 

Dengs politikk ble bekjempet av både den tradisjonelle venstresiden (maoistene) og de som ønsket mer liberalisering av samfunnet.{{sfn|Sullivan|2012|p=25}} Dette, kombinert med andre betente samfunnsproblemer, kulminerte i studentdemonstrasjoner blant annet i byene Beijing, Nanjing og Hefei i 1986.{{sfn|Rosen|1987|p=41}} Studentdemonstrasjonene var ikke kjennetegnet av radikale krav, men dette stoppet ikke konservative elementer innen KKP å betegne dem som et symptom på «borgerlig liberalisering av samfunnet».{{sfn|Rosen|1988|p=36}} [[Hu Yaobang]], KKPs generalsekretær, måtte gå av på grunn av hans manglende tiltak mot demonstrasjonene.{{sfn|Rosen|1988|pp=36–38}} Han ble anklagd for å ikke være hard nok og ble erstattet av [[Zhao Ziyang]].{{sfn|Rosen|1988|pp=36–38}} 

I tiden som fulgte ledet Zhao reformtiltak av prissystemet, der markedet skulle bestemme prisene fremfor staten.{{sfn|Dittmer|1989|pp=12–15}} Tiltaket førte til [[inflasjon|høy inflasjon]] som påvirket ordinære kineseres levestandard negativt.{{sfn|Dittmer|1989|pp=12–15}} Uro i Tibet i perioden 1987–89 og demonstrasjoner mot det politiske systemet kulminerte i 1989.{{sfn|Dittmer|1990|pp=27–28}} [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass]] hadde størst innvirkning på partiet.{{sfn|Sullivan|2012|p=25}} Demonstrasjonene ble knust på KKPs ordre av [[Folkets frigjøringshær]], og Dengs politiske visjon fikk hegemoni.{{sfn|Vogel|2011|p=682}} Zhao og flere ledene reformpolitikere måtte gå av eller ble degradert.{{sfn|Dittmer|1990|pp=35–37}} På begynnelsen av 1990-tallet ble begrepet [[sosialistisk markedsøkonomi]] innført for å beskrive Kinas økonomiske system.{{sfn|Vogel|2011|p=682}} Etter Dengs død ble hans bidrag til marxismen systematisert som [[Deng Xiaoping teori]], og teorien ble lagt til partiets grunnlov som et av partiets styrende ideologier.{{sfn|Vogel|2011|p=682}}

[[Jiang Zemin]] etterfulgte Deng på 1990-tallet, og videreførte hans politikk.{{sfn|Sullivan|2012|p=100}} Som en del av Jiangs arv ble hans teori om [[de tre representasjonene]] lagt inn i partiets grunnlov i 2003.{{sfn|Sullivan|2012|p=238}} Denne teorien sier at partiet må representere de «avanserte produktivkrefter, det progressive veivalget til Kinas kultur og folkets grunnleggende interesser.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "advanced productive forces, the progressive course of China's culture, and the fundamental interests of the people."|group="note"}}{{sfn|Sullivan|2012|p=238}} Teorien tillot bedriftseiere og borgerlige elementer å melde seg inn i partiet.{{sfn|Sullivan|2012|p=238}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.washingtontimes.com/news/2012/nov/9/red-chinas-iron-grip-on-power/| tittel =Red China's Iron Grip on Power|forfatter=Hasmath, Reza|dato= 9. november 2012 | avis = The Washington Times| besøksdato = 21. desember 2018}}</ref> 

[[Hu Jintao]] etterfulgte Jiang i 2002 som leder.{{sfn|Sullivan|2012|p=317}} I motsetning til tidligere praksis styrte Hu gjennom [[kollektiv ledelse]] fremfor en-mannsdominans.{{sfn|Sullivan|2012|p=317}} Partiets fokus på ensidig økonomisk vekst hadde medført et bredt spekter av alvorlige samfunnsproblemer.{{sfn|Sullivan|2012|p=329}} For å imøtekomme disse utfordringene artikulerte Hu det [[vitenskapelig syn på utvikling]] og et sentralt ideologisk begrep kalt [[det sosialistiske harmoniske samfunn]].{{sfn|Sullivan|2012|p=329}} Hu gikk av som leder på den [[18. nasjonalkongress til Kinas kommunistparti|18. nasjonalkongressen]] avholdt i oktober 2012.<ref name="huxi" /> Han ble etterfulgt av [[Xi Jinping]].<ref name="huxi">{{Kilde www |url = http://news.xinhuanet.com/english/special/18cpcnc/2012-11/16/c_131977530.htm |utgiver = [[Xinhua nyhetsbyrå]] | dato= 16. november 2011 | tittel = Hu Jintao, Xi Jinping meet delegates to 18th CPC National Congress |besøksdato= 21. desember 2018 }}</ref> Xis styre har blitt kjennetegnet av en aggressiv anti-korrupsjonskampanje og personstyre fremfor kollektiv ledelse.<ref name="maoxi">{{Kilde www | url = https://www.economist.com/news/leaders/21618780-most-powerful-and-popular-leader-china-has-had-decades-must-use-these-assets-wisely-xi | utgiver = [[The Economist]] |dato= 20. september 2014 | besøksdato = 21. desember 2018 |tittel = The Rise and Rise of Xi Jinping: Xi who must be obeyed |forfatter = Stab skribent }}</ref> Grunnet det sistnevnte trekket har flere kommentatorer sammenlignet Xi med Mao.<ref name="maoxi" />