Redigerer Kim Jong-il (avsnitt)

== Arvtager til makten ==
Ifølge avhopperen [[Hwang Jang-yop]] ble Kim Jong-il innvalgt i Arbeiderpartiets [[politbyrå]] som 32-åring i 1974. Kim ble ofte referert til som «partisenteret», ettersom han fikk mer innflytelse over den daglige driften av partiet. Mange av Kim Il-sungs utrenskninger var rettet mot potensielle utfordrere til lederposisjonen, og mange forskere mener at Kim Jong-il ble foretrukket fremfor en rekke andre mer kvalifiserte kandidater. Den fremste kandidaten som Kim Il-sungs etterfølger istedenfor Kim Jong-il, statsminister [[Kim Il]] (ikke en slektning), ble avsatt i 1976. Det er uklart hvorvidt Kim Jong-il ble foretrukket fremfor broren Kim Pyong-il, eller om sistnevnte aldri var aktuell. I 1979 ble Kim Pyong-il sendt til Europa av faren, trolig for å unngå en maktkamp mellom de to sønnene, og har siden fungert som Nord-Koreas ambassadør i flere europeiske land.<ref name="next in line" />

I tiden rundt Arbeiderpartiets sjette partikongress i oktober 1980 hadde Kim Jong-il konsolidert sin makt. Maktkampen om å bli Kim Il-sungs etterfølger stilnet etter sigende han offisielt erklærte sønnen Kim Jong-il som sin arvtager under Arbeiderpartiets sjette partikongress i oktober 1980. Han ble tildelt ledende posisjoner i politbyrået, militærkommisjonen og partisekretariatet. Da Kim Jong-il i februar 1982 ble gjort til medlem av folkeforsamlingen, anså internasjonale observatører ham som farens arvtager. På denne tiden ble han kalt «Den kjære leder» ({{Språk|ko|친애하는 지도자}}), og myndighetene gjorde ham til en del av personkulten rundt faren, kalt «Den store leder». Blant andre tilnavn som verserte i statsmediene, kan nevnes «Den fryktløse lederen» og «Den store etterfølgeren for den revolusjonære saken». [[Marcus Noland]] mener at propagandaen i den kommende tiårsperioden eksplisitt søkte å forberede befolkningen på Kim Jong-ils maktovertagelse.<ref name="forbidden" />

Den 24. desember 1991 ble Kim utnevnt til øverstkommanderende for Nord-Koreas væpnede styrker. Siden militæret er en av den nordkoreanske statens grunnstøtter, var dette et viktig steg for Kim på veien til en suveren lederposisjon.<ref name="ruling circle" /> En av Kims mest lojale underordnede, forsvarsminister [[O Jin-u]], skal ha sørget for at Kim ble godtatt av de militære lederne, til tross for at Kim manglet militær erfaring.<ref name="ruling circle" /><ref name="would be" /><ref name="after Kim" /> I 1992 uttalte Kim Il-sung at sønnen hadde ansvar for alle innenrikssaker i Nord-Korea.<ref name="steering" /> Mange utenlandske ledere ytret ønske om å få møte Kim Jong-il på denne tiden, uten å få anledning til det, uvisst hvorfor.<ref name="lovprist" />