Redigerer Khariton (avsnitt)

=== Det historiske grunnlaget ===
Flere av figurene i ''Kallirhoe'' kan bli identifisert med historiske figurer, skjønt deres portretter er ikke alltid særlig historisk nøyaktige.<ref>Perry, B. E. (1930): [http://jstor.org/stable/289861 «Chariton and His Romance from a Literary-Historical Point of View»] i: ''American Journal of Philology'', '''51''' (2), ss. 93–134, ss. 100–104. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F289861 10.2307/289861].</ref><ref name=reardon325>Reardon (1996), ss. 325&ndash;327.</ref> [[Hermokrates]] var en virkelig historisk hærfører fra Siracusa, og hadde en datter, hvis navn vi ikke lenger kjenner, og som ble gift med [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I av Siracusa]]. Denne Dionysios var en [[tyrann]] av Siracusa fra 405 til 367 f.Kr. og ikke en beboer av Milet. Imidlertid har Kallirhoes forventninger om at hennes sønn skulle bli sendt tilbake til Siracusa etter å ha blitt oppfostret som Dionysios' egen sønn, har blitt knyttet til det faktum at den historiske Dionysios I ble etterfulgt i Siracusa av sin sønn [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]].<ref name=reardon325/> Den historiske datteren av Hermokrates døde etter et voldelig angrep fra soldater. At Kallirhoe kun tilsynelatende virket død etter å ha blitt slått av Khaireas, synes å ha vært en bevisst endring som gjorde det mulig for Khariton «å gjenopplive henne for eventyr utenlands».<ref>Goold, G. P. (1995): ''Chariton: Callirhoe''. Loeb Classical Library. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-99530-9. ss. 11.</ref>

Kharitons persiske konge Artaxerxes representerer [[Artaxerxes II av Persia]]. Ettersom Hermokrates døde i 407 f.Kr. og Artaxerxes ikke kom på tronen før i 404 f.Kr. er Khariton noe [[Anakronisme|anakronistisk]] i å la Hermokrates leve under Artaxerxes' styre. Helten Khaireas er ikke en historisk figur, skjønt hans navn minner om Khabrias, en hærfører fra Athen som kjempet i et egyptisk opprør mot Persia en gang rundt 360 f.Kr. Hans erobring av Tyr kan være basert eller inspirert av den erobringen som [[Aleksander den store]] gjorde i år 332 f.Kr.<ref name=reardon325/>

Til tross disse kunstneriske frihetene som Khariton tok med de historiske fakta, var hans åpenbare mål å plassere sin historie i en periode før hans egen tid. Forskeren [[Tomas Hägg]] har argumentert at dette valget gjør dette verket til en betydningsfull forløper til dagens moderne [[historisk roman|historiske roman]].<ref>Hägg, Tomas (1987): «Callirhoe and Parthenope: The Beginnings of the Historical Novel» i: ''Classical Antiquity'' '''6''', ss. 184–204. Gjenopptrykket i Swain, Simon (red.) (1999): ''Oxford Readings in the Greek Novel''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-872189-7 (hbk.), ISBN 0-19-872188-9 (pbk.). ss. 137–160.</ref>