Redigerer Khíos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Chios topographic map-nb.svg|thumb|Topografisk kart over Khíos og [[Psará]].]]
=== Forhistorisk tid ===
[[Arkeologi]]ske undersøkelser på Khíos har funnet bevis på at øya var bebodd siden minst [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). De fremste arkeologiske funnstedene fra denne perioden har vært bosteder i [[grotte]]r ved Hagio(n) Galas i nord, og en bosetning med et påfølgende gravsted i dagens Emporeio helt i sørenden av øya. Dessverre er det mangel på ytterligere informasjon om denne perioden, og teorier om størrelsen og varigheten av disse tidlige bosetningene har ikke blitt tilfredsstillende etablert.

Den britiske skole i Athen har gjort utgravninger i [[Emporeio]] i tidsrommet [[1952]]–[[1955]], og det meste av den eksisterende kunnskapen kommer fra disse undersøkelsene.<ref>Boardman, John (1967): ''Excavations in Chios, 1952–1955'': Greek Emporio, London : British School of Archaeology at Athens; Thames and Hudson. Se også Hood, Sinclair (1981): ''Excavations in Chios, 1938–1955: prehistoric Emporio and Ayio Gala'', London : British School of Archaeology at Athens: Thames and Hudson. ISBN 0-500-96017-8</ref>
Den greske arkeologiske tjeneste (G.A.S.) har gjort periodiske utgravninger på Khíos siden [[1970]], men mye av deres undersøkelser er ennå ikke publisert.

Den merkbart ensartete størrelsen på husene i Emporeio er hva som hovedsakelig har drevet forskernes teori om at det ikke vært noen større sosiale skiller i løpet av neolittisk tid på øya, og at alle beboerne hadde fordeler av [[jordbruk]] med kvegdrift.<ref>Merouses, Nikos (2002): ''Chios. Physiko periballon & katoikese apo te neolithike epoche mechri to telos tes archaiothtas''. («Khios. Naturlig miljø og beboelse fra neolittisk tid til slutten av antikken») Papyros, s. 80.</ref>

Det er også fremmet av forskerne at øya ikke var bebodd under mellom-[[bronsealder]]en (2300–1600 f.Kr.), skjønt forskerne har nylig foreslått at mangelen på bevis fra denne perioden kan skyldes mangelen på utgravninger på Khíos og i det nordlige [[Egeerhavet]].<ref>Merouses (2002), kapittel 4</ref>

På i alle fall 1000-tallet f.Kr. var øya styrt som et konge- eller høvdingdømme, og påfølgende overgang til et aristokratisk styre (eller muligens [[tyrann]]isk styre) skjedde en gang i løpet av de neste fire århundrene. Ytterligere utgravninger kan avsløre mer informasjon om denne perioden.<ref>Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 1</ref>
Tilstedeværelse fra [[Evvia|Euboia]] og [[Kypros]] på 800-tallet f.Kr. på øya er bevitnet av [[keramikk]]. En [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse er fastslått ved [[Erythrae]], den tradisjonelle konkurrenten til Khíos på fastlandet i [[Anatolia]].<ref>Lemos, I.S. (2002): ''The Protogeometric Aegean'', s. 240, og euboisk keramikk på det arkeologiske museum, notert av Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 60 note 59.</ref>

=== Arkaisk og klassisk tid ===
[[Fil:Tetradrachm Chios 420-350BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|En tetradrakme av sølv fra 420-350 f.Kr.]]
Geografen [[Pherekydes av Leros]] skrev at øya var besatt av [[lelegere]],<ref>Strabon 14.1.3</ref> innfødte grekere som ble rapportert å være underlagt [[Minoisk kultur|minoerne]] på Kreta.<ref>Herodot 1.171</ref> De ble til sist fordrevet av [[jonere]] som invaderte øya. Khíos var i [[antikken]] en [[Jonia|jonisk]] koloni. Under de store greske koloniseringer i middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – [[Maronea]] – ved Egeerhavets nordkyst.

Khíos var en av de opprinnelige tolv medlemsstatene i [[Det joniske forbund]] som ble opprettet på slutten av 800-tallet f.Kr. Et resultat av at Khíos mot slutten av 600-tallet f.Kr.<ref>Agelarakis A. (1986): «Analyses of Cremated Human Skeletal Remains Dating to the Seventh Century BC, Chios, Greece» i: ''Horos: Ena Archaeognostiko Periodiko'' '''4''', s. 145–153.</ref> var en av de første greske statene som begynte å framstille [[mynt]]er, og etablerte en [[sfinks]] som sitt særlige symbol. Øya opprettholdt denne tradisjonen for bortimot 900 år.

På 500-tallet f.Kr. utviklet styresettet på Khíos [[demokrati]]ske elementer med stemmebasert råd og folkets øvrighetspersoner som ble kalt for ''damarchoi''.<ref name="Grant, Michael 1989 p.149">Grant, Michael (1989): ''The Classical Greeks''. Guild Publishing London. s.149</ref>

I [[546 f.Kr.]] ble Khíos underlagt [[Persia]].<ref name="Grant, Michael 1989 p.149"/> Khíos ble med i [[det joniske opprøret]] i kamp mot den persiske undertrykkelsen i 499 f.Kr. Khíos' makt til havs i denne perioden ble demonstrert at øya hadde den største flåten av alle jonere i [[slaget ved Lade]] i 494 f.Kr. med rundt hundre skip. Ved Lade utenfor [[Milet]]os fortsatte khionske flåten utholdende å bekjempe den persiske flåten selv etter at [[Samos]] og andre hadde rømt fra slaget. Til sist ble også khionerne nødt til trekke seg tilbake og ble igjen underlagt perserne.<ref>Herodot: ''The Histories'' IV.15</ref>

Persias nederlag i [[slaget ved Mykale]] i 479 f.Kr. betydde frigjøringen av Khíos fra persisk styre. Da [[Athen]] dannet [[det athenske sjøforbundet]] ble Khíos med som en av få medlemmer som ikke betalte tributt, men isteden srøget for krigsskip til alliansen.<ref>Thukydides: Peloponnesian War 3.10.</ref>

Mellom 400- og 300-tallet f.Kr. hadde øya vokst til en beregnet befolkning på over 120 000 mennesker, hvilket er to til tre ganger så mange som befolkningen i 2005, og basert på en stor [[nekropolis]] i hovedstaden på Khíos, er det antatt at de fleste bodde i dette området.<ref>Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 3</ref>

I 412 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] gjorde Khíos opprør mot Athen, og athenerne beleiret Khíos. Avløsning kom først året etter da Sparta var i stand til å løfte beleiringen. På 300-tallet f.Kr. ble Khíos medlem av det andre athenske rike (et maritimt sjøforbund), men gjorde opprør mot Athen under den sosiale krigen (357-355 f.Kr.) og øya ble uavhengig igjen fram til [[kongeriket Makedonia]]s framvekst.

=== Hellenistisk periode ===
[[Fil:Mina Chios.PNG|thumb|Reproduksjon av Khíos' symbol, [[sfinks]]en. Under en amfora av khiotisk vin.]]
I tiårene umiddelbart forut Makedonias overherredømme av de greske bystatene, var det en [[retorikk]]skole på Khíos som var blitt opprettet av [[Isokrates]].<ref>[[Cicero]]: ''De Oratore'', 2, 13.22</ref> Det var dessuten en fraksjon alliert med Sparta. Etter [[slaget ved Leuktra]] i 371 f.Kr. ble tilhengerne av Sparta forvist fra øya. Blant disse var retorikeren [[Theopompos]] og hans far Damasistratos som hadde utdannelse fra Isokrates' skole og dro videre for å studere med Isokrates i Athen før Theopompos ble historiker. Theopompos flyttet tilbake til Khíos med andre forviste i [[333 f.Kr.]] etter at [[Aleksander den store]] hadde invadert [[Anatolia]] og bestemt at alle forviste skulle kunne reise tilbake til sin hjemsteder. Samtidig skulle alle persiske tilhengere enten dømmes eller forvises.<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t75.html «Alexander's Letter to the Chians»], ''Livius.org''</ref> Etter Aleksanders død ble derimot Theopompos igjen forvist fra Khíos, og han søkte da tilflukt i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref>Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/index.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 251</ref>

I løpet av denne perioden ble Khíos den fremste eksportør av gresk [[vin]] som var kjent for sin relativt høye kvalitet.<ref>Dalby, Andrew (2002): ''Empire of Pleasures: Luxury and Indulgence in the Roman World''. Routledge. ISBN 0-415-28073-7. s. 136</ref> Khionsk [[amfora]]er med sine karakteristiske emblemer med en sfinks og bunter med vindruer har blitt funnet i bortimot hvert eneste land som antikkens grekere drev handel med, fra [[Gallia]], Øvre Egypt og østlige [[Russland]].<ref>Johnson, Hugh (1989): ''Vintage: The Story of Wine'', Simon and Schuster, s. 41.</ref>

=== Romersk periode ===
I løpet av [[Tredje makedonerkrig|den tredje makedonske krig]] ble 34 skip, alliert med [[Romerriket]], som fraktet 1000 [[Galatia|galatiske]] soldater, foruten også et antall hester, sendt av [[Eumenes II av Pergamon]]  til hans bror [[Attalos II Filadelfos]]. Etter å ha seilt ut fra Elaea dro de mot havnen i Phanæ for å gå fra borde og mot Makedonia. Imidlertid fanget [[Perseus av Makedonia]]s marinekommandant [[Antenor]] opp flåten mellom Erythrai (på vestkysten av Anatolia) og Khíos.

I henhold til [[Titus Livius]],<ref>Titus Livius, 44.28</ref> ble de angrepet fullstendig uforvarende av Antenor. Eumenes' offiserer trodde først at denne flåten var vennligsinnede romere, men spredt fra hverandre forsto de at de ble angrepet av deres makedonske fiende. Noen valgte å forlate skipet og svømme mot Erythrai, mens andre lot skipet gå på grunn mot Khíos og flyktet mot byen.

Khionerne stengte sine porter, noe som økte ulykken. Makedonerne som gikk i land nærmere byen, skar av resten av flåtens mannskap utenfor byportene og vegen som ledet til byen. Av de tusen mennene skal 800 ha blitt drept og 200 bli tatt til fange.

Etter den romerske erobringen av Khíos, ble øya en del av provinsen Asia.

=== Middelalderen ===
Etter at Romerriket ble delt i [[395]] e.Kr., var Khíos i seks århundrer en del av det [[gresk]]talende [[Østromerriket|bysantinske rike]]. Det opphørte da øya ble kortvarig holdt i årene [[1090]]-[[1097]] av Tzachas eller [[Çaka Bey]], en [[muslim]]sk tyrkisk [[emir]] fra regionen [[Smyrna]] i løpet av tyrkernes første ekspansjon langs kysten av [[Egeerhavet]].<ref>Brownworth, Lars (2009): ''Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization'', Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233, sitat: «...the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands. Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.»</ref> Imidlertid ble øya frigjort da tyrkerne ble drevet tilbake fra kysten av Egeerhavet av [[det første korstoget]]. Khíos havnet da igjen inn under Det bysantinske rike.

Denne relative stabiliteten kom til en slutt ved herjingen av [[Konstantinopel]] av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] og løpet av uroen på [[1200-tallet]] ble herredømmet over øya stadig påvirket av maktkampene mellom de regionale maktene.

Etter det fjerde korstog ble Det bysantinske rike delt opp av de latinske herskerne i Konstantinopel. Khíos ble formelt en del av besittelsene til [[republikken Venezia]], men nederlaget for [[det latinske riket]] førte til at øya igjen havnet på bysantinske hender i [[1225]].

=== Genuesisk period (1261–1566) ===
[[Fil:Isola di Chio-dipinto XVI secolo.jpg|thumb|Genuesisk kart over Khíos fra 1500-tallet.]]
De bysantinske herskerne hadde liten innflytelse og via [[Traktaten i Nymphaeum (1261)|Nymphaeum-traktaten]] av [[1261]] ble myndigheten over øya gitt til [[republikken Genova]].<ref>Miller, William (1911): [http://links.jstor.org/sici?sici=0075-4269%281911%2931%3C42%3ATZOPAC%3E2.0.CO%3B2-C&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage «The Zaccaria of Phocaea and Chios. (1275–1329)»] i: ''The Journal of Hellenic Studies'', Vol. 31, 1911, s. 42–55; doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F624735 10.2307/624735].</ref> På denne tiden ble øya hyppig angrepet av [[pirat]]er og ved 1302–1303 ble den også et angrepsmål for tyrkiske skip. For å forhindre tyrkisk ekspansjon, ble øya gjenerobret og holdt som en fornybar besittelse på vegne av den bysantinske keiser [[Andronikos II]] av genuesiske [[Genovese Benedetto I Zaccaria]] (1304), da admiral for kong [[Filip IV av Frankrike]]. Zaccaria innstilte seg selv som hersker av øya i det kortvarige herredømmet Khíos. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Benedetto II Zaccaria]] og deretter av sin sønn [[Martino Zaccaria]]. De forsøkte å vende øya mot de latinske maktene og pavedømmet, og fra den bysantinske innflytelsen. De lokale var fortsatt lojale overfor bysantinerne, svarte til et brev fra keiseren, og til tross for å en stående hær på et tusen infanterister, et hundre kavalerister og to galeier, ble familien Zaccaria forvist fra Khíos i [[1329]] og lensdømmet ble oppløst.<ref>Arbel, Benjamin, Bernard Hamilton, & Jacob, David (1989): ''Latins and Greeks in the Eastern Mediterranean After 1204''. Routledge , 1. oppl. ISBN 0-7146-3372-0.</ref>

Lokalstyret ble kortvarig. I [[1346]] ble et selskapet [[Maona di Chio e di Focea]] opprettet i [[Genova]] for å gjenerobre og utbytte Khíos og nabobyen [[Fokaia]] i [[Lilleasia]]. Selv om øybeboerne bestemt avviste et innledende tilbud om beskyttelse, ble øya invadert av en genuesisk flåte ledet av Simone Vignoso, og festningen ble beseiret. På nytt ble styret over øya overført fredelig da festningen overga seg den 12. september og fredsavtale signert som ikke fratok de lokale jordeierne noen privilegier så lenge som den nye autoriteten ble akseptert.

Genueserne var mer interessert i profitt enn erobring, kontrollerte handelsposter og lagerhus, særskilt i handelen av [[mastiks]], [[alun]], [[salt]] og [[bek]]. Andre handelsvarer som [[korn]], [[olivenolje]] og tekstiler, og de fleste profesjoner ble drevet i fellesskap med de lokale. Etter et mislykket opprør i [[1347]] og til tross for å være i klart mindretall (mindre enn 10 prosent av befolkningen i 1395), opprettholdt latinerne en lett kontroll over den lokale befolkningen. De oppholdt seg hovedsakelig i byene og tillot full religiøs frihet. På denne måten forble Khíos på genuesisk kontroll i to århundrer. Ved [[1566]], da Genova tapte Khíos til det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], var det rundt 12 000 grekere og 2 500 genuesere (20 prosent av befolkningen) på øya.<ref>[http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html Chios History] {{Wayback|url=http://www.chioshistory.gr/en/itx/itx22.html |date=20111002113459 }}</ref>

Tidlig på [[1400-tallet]] hadde [[Lilleasia]] og de nærmeste øyene langs vestkysten blitt erobret av [[Det osmanske rike]], men genuesiske familier hadde greid å holde på kontrollen over Khíos ved å betale tributt til osmanske sultanen. Ved 1500-tallet hadde den genuesiske kontrollen blitt svekket, handelen med Genova hadde minsket og de lokale italienske herskerne hadde blitt assimilert med den lokale befolkningen. Det hovedsakelig uavhengige styret til genuesiske familier fortsatte fram til 1566 da sultanen besluttet at øya kunne bli benyttet som en base for angrep mot bysantinske Konstantinopel. Khíos ble invadert av osmanske tropper og underlagt Det osmanske rike.

=== Den osmanske perioden ===
[[Fil:Eug%C3%A8ne_Delacroix_-_Massacre_at_Chios.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos»]]
Under osmansk styre var lokalstyret og innsamling av skatt igjen i hendene på grekere, og den osmanske garnison var relativ liten og uanselig.<ref>St. Clair, William (1972): ''That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence'', Oxford University Press, London, ISBN 0-19-215194-0. s. 79.</ref> Dokumentasjon viser en liten [[Jøder|jødisk]] befolkning som hadde etablert seg fra minst år 1049.<ref name="sephardicstudies">[http://www.sephardicstudies.org/chios.html «The Sephardic Community of Chios»]. ''Sephardicstudies.org''.</ref> De opprinnelige gresk, [[Romaniotisk jødedom|romaniotiske]] jøder, antatt brakt over av romerne, ble senere slått sammen med [[sefardiske jøder]] som ble ønsket velkommen av osmanerne under den [[Iberia|iberiske]] forvisningen på 1400-tallet.<ref name="sephardicstudies" />

Grunnlaget for rikdommen på Khíos var høstingen av [[mastikstre]]et som ga en flytende [[harpiks]] som ble benyttet til framstilling av blant annet [[lakk]]. Khíos var i stand til å komme med et betydelig bidrag til staten mens det på samme tid holdt et relativt lavt skattenivå. Det osmanske rike betraktet Khíos som en av de mest verdifulle provinser i riket.<ref>St. Clair (1972), s. 79</ref>

=== Moderne tid ===
* ''Se hovedartikkel, [[Khíosmassakren]]''

Da [[den greske selvstendighetskrigen]] brøt ut var de lokale lederne på Khíos motstrebende og tilbakeholdende til å delta i opprøret. De fryktet å miste sin sikkerhet og materielle framgang. I mars 1822 kom det imidlertid flere hundre bevæpnede grekere fra naboøya Samos til Khíos. De proklamerte revolusjonen og angrep tyrkerne. I møte med dette besluttet øyboerne å bli med i kampen.

Tyrkerne landsatte en stor militær styrke på øya få å slå ned opprøret. Det ble utført med nådeløs brutalitet som ikke skilte mellom hva som var målrettet, opprørere eller ikke. Alle grekere uansett alder, kjønn og samfunnsbakgrunn ble inkludert i opprøret. Den tyrkiske massakren involverte å forvise, drepe eller gjøre folk til [[slave]]r bestående av fem sjettedeler av den greske befolkningen som da utgjorde rundt 120 000 innbyggere.<ref>[http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events ''Hellenic Genocide Events''] {{Wayback|url=http://greece.org:8080/opencms/opencms/HEC_Projects/Genocide/el/2_Events |date=20080804040759 }}</ref> [[Khíosmassakren]] fjernet hele landsbyer og berørte Mastichochoria, Μαστιχοχώρια, gresk for «mastik-landsbyene» sør på øya. De tyrkiske troppene drepte og ødela etter hvert som de for fram. De som var for gamle eller for unge for å løpe i dekning i fjellene ble drept i sine hjem. Lik lå i stabler i gatene. Hvor tyrkerne ikke fant kristne å drepe, ødela og brent de kristne bygninger, gårder, kirker og klostre. Unge kvinner ble imidlertid sendt til det greske fastlandet grunnet deres verdi som slaver. Rundt 2000 kvinner, barn og prester søkte tilflukt i det gamle bysantinske klosteret [[Nea Moni]], men dørene til klosteret ble slått inn og alle innenfor ble enten drept eller brent levende da bygningen ble satt i brann. Deres hodeskaller og beinrester er stilt ut i klosteret.<ref>Long, Christopher (1998/99): [http://www.christopherlong.co.uk/per/chiosmass2.html ''The Massacres of Chios'', Part II]</ref>

De fryktelige massakrene utløste en enorm bestyrtelse og fordømmelser i resten av Europa, slik som i et maleri som i dag henger i [[Louvre]]-museet i [[Paris]] av [[Eugène Delacroix]], «Massakren på Khíos», og i skriftene til blant annet [[Lord Byron]] og [[Victor Hugo]]. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster som ble skrevet av [[Lord Byron]], [[Victor Hugo]] og i  [[Gioacchino Rossini]]s [[opera]] ''[[Le Si&egrave;ge de Corinthe]]''. Massakren er også beskrevet i den romantrilogien til gresk-amerikanske [[Athena Dallas Damis]]; ''Islands in the Winds'', ''Windswept'' og ''Follow the Wind''.

I 1881 ødela et jordskjelv, beregnet til 6,5 på skalaen [[momentmagnitude]], et stort antall av øyas bygninger og førte til tap av mange liv. Rapporter i samtiden snakket om mellom 5 500 og 10 000 omkomne.<ref>Altinok, Y.; Alpar B., Özer N. & Gazioglu C. (2005): [http://hal.archives-ouvertes.fr/docs/00/29/92/70/PDF/nhess-5-717-2005.pdf «1881 and 1949 earthquakes at the Chios-Cesme Strait (Aegean Sea) and their relation to tsunamis»] (PDF). ''Natural Hazards and Earth System Sciences'' '''5''': 717–725. doi:[http://dx.doi.org/10.5194%2Fnhess-5-717-2005 10.5194/nhess-5-717-2005].</ref>

Khíos ble en del av resten av det uavhengige Hellas etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912. Den greske marinen frigjorde Khíos i november [[1912]] etter en hard kamp, men kortvarig operasjon. Tyrkia anerkjente Hellas annektering av Khíos og andre øyer i Egeerhavet i [[Londontraktaten av 1913]].

[[Fil:Oinousses main settlement.JPG|thumb|Utsikt over [[Oinousses]].]]
[[Fil:Koraes Public Library in Chios.jpg|thumb|left|Adamantios Korais offentlige bibliotek i byen Khíos.]]
Øya var påvirket av befolkningsutvekslingen etter [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]] med innkomne greske flyktninger som bosatte seg i Kastro (tidligere tyrkisk) og i nye bosetninger som raskt ble bygget sør i byen Khíos.

Under [[den andre verdenskrig]] ble Khíos okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ([[1941]]–[[1944]]), noe som resulterte i forsakelser for innbyggerne. Den største andelen av den [[Jøder|jødiske]] befolkningen hadde utvandret tidligere på århundret, men som i alle tyskokkuperte området, ble det jødiske samfunnet forfulgt og fanget inn, og deretter transportert til [[konsentrasjonsleir]]er for utryddelse. I [[1943]] advarte det lokale greske styret på øya den jødiske befolkningen om at [[Gestapo]] hadde ordre om å arrestere dem alle og frakte dem til Tyskland. En del jødiske familier tok advarselen på alvor og ble smuglet ut av øya. De gjenværende ble arrestert av Gestapo og ingenting er kjent om deres skjebne, bortsett fra at de ble drept i tyske konsentrasjonsleirer.

Produksjonen av mastik ble truet av den store skogbrannen på Khíos som herjet den sørlige delen av øya i august 2012.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-19323968 «Wildfire sweeps across Greek island of Chios»], ''BBC News'' 20. august 2012</ref>

I [[USA]] er det en aktiv interesseorganisasjon, ''Chian Federation'', for gresk-amerikanere som nedstammer eller har sin opprinnelse på Khíos