Redigerer Kavala (avsnitt)

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:Kavala Castle.jpg|thumb|left|Kavalas festning]]
[[Fil:Remains byzantine basilica kavala.JPG|thumb|Levninger av den bysantinske basilika i «Panagia», Kavalas gamleby.]]
På 500-tallet e.Kr. befestet den østromerske keiser [[Justinian I den store]] byen for å beskytte den mot angrep fra barbarere. I senere bysantinsk tid ble byen kalt for Christoupolis (Χριστούπολις, «byen til Kristus») og tilhørte ''theme'' Makedonia. Første gang det nye navnet ble nevnt var en nedtegnelse i en ''taktikon'' tidlig på [[800-tallet]]. På 700- og 800-tallet tvang bulgarske angrep bysantinerne til å reorganisere forsvaret av området og ga da større omsorg til Christoupolis med en befestning og en betydelig garnison. I 926 rekonstruerte den bysantinske generalen (stratigos) [[Vasilios Klaudon]] de skrøpelige forsvarsmurene til byen; «τα πριν φθαρέντα και πεπτωκότα τείχη», i henhold til en inskripsjon som i dag er i det arkeologiske museum i Kavala. Grunnet Christoupolis' lokalisering, fikk byen en økonomisk blomstringstid, sikret gjennom å være kontakten mellom [[Konstantinopel]] og [[Thessaloniki]]. 

I det [[Normannere|normanniske]] angrepet på Makedonia i [[1185]] ble byen både erobret og brent. I [[1302]] greide [[Catalonia|katalonerne]] ikke å ta byen. For å forhindre at de kom tilbake, bygde den bysantinske keiseren, [[Andronikos III Palaiologos]], en ny, lang forsvarsmur; «το παρά την Χριστούπολιν τείχισμα». I [[1357]] er det nevnt at bysantinske offiserer og brødrene Alexios og Ioannis kontrollerte byen og området rundt. Nyere undersøkelser har avslørt ruinene av en tidligere bysantinsk [[basilika]] under en gammel osmansk moské i den gamle delen av byen. Denne kirken ble benyttet til sen bysantinsk tid da det også er avdekket en liten kirkegård rundt. De osmanske tyrkerne erobret byen i 1387 og ødela den fullstendig i 1391, hvilket også er bevitnet i en [[krønike]] i klosteret [[Athos]]