Redigerer Kaura fyr (avsnitt)

=== Bakgrunn for etableringen ===
På begynnelsen av 1900-tallet var det skippere og andre sjøfarende som hadde tatt kontakt med myndighetene for å få bygget et fyr på holmen Kaura utenfor Bessaker. Begrunnelsen var at Kauraleden var en god innseiling fra havstrekningen [[Folda (Trøndelag)|Folda]] om det var behov for å søke havn ved motvind, samt at et fyr ville bedre forhold for fisket i området. Fyrdirektøren uttalte i [[Proposisjon til Stortinget|Stortingspreposisjonen]] for 1902–1903 at «Paa Kaura er landingen saa vanskelig, at en fyrlampe der ikke kan underholdes. Et fyr med fast betjening vilde falde meget kostbart, da hele holmen ligger under vand i svært hav. Om man end ikke kan benekte, at et fyr på Kaura til sine tider kunde komme vel med for seilfartøyer under opkommende uveir, antager jeg ikke der for tiden bør blive spørsmaal om at skride til et saadant anlægg.»<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1902 | tittel = Stortingsforhandlinger | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1902-03_part1_vol-c | side = 19 }}</ref>

I 1921 ble [[Vingleia fyr]] og [[Asenvågøy fyrstasjon]] etablert. Kaura var en opplagt fortsettelse av fyrutbyggingen. Overslaget for byggingen av Kaura fyr var på 225 000 kr som ble gjort på midten av 1920-årene. Holmen var lav, noe som gjorde at den var sterkt utsatt for bølger som slo over den. Det ble derfor ikke etablert noen familieboliger, kun boligdel for vokteren, assistent og reserveassistent.<ref name="Bjørkhaug116">[[#Bjørkhaug|Bjørkhaug: ''Norges fyr'' side  116.]]</ref>

Roan herredstyre uttaler i april 1918 at det vil være et stort tap for storsildefisket om et fyr på Kaura ikke snart kommer i drift. I mars 1926 holder 250 fiskere et møte i Almenningsværet som endrer med at det sendes en søknad til Stortinget om å få {{nowrap|25 000}} kr for å sette opp et fyr på Kaura. To år senere skriver en lokal lastebåtskipper brev til fyrdirektøren for å melde om at han for en billig penge kan transportere støpesand til Kaura. Han opplyste at han var kjent med et godt sandtak som var brukt i forbindelse med andre fyrbygninger i distriktet. På slutten av 1920-årene støttet nabokommuner, fiskerforeninger og losforeninger i området planene om et fyr på Kaura. Dermed får fyrdirektøren i februar 1927 ovesendt 16 uttalelser om det påtenkte fyret.{{sfn|Hagen|1991|p=26–27}} Den 19. september skriver fyrdirektøren til Roan Fiskerlag om at arbeidet med fyret skal startes opp våren 1930 og om ikke noe uforutsett inntreffer skal det være ferdig høsten 1931.{{sfn|Hagen|1991|p=27–30}}