Redigerer Karl I av England (avsnitt)

== Religiøse konflikter ==

Karl I ønsket å føre [[Den engelske kirke]] vekk fra [[kalvinisme]]n og tilbake til den mer tradisjonelle, [[sakrament]]ale retningen. Han fikk støtte fra [[William Laud]], som han i [[1633]] utnevnte til [[erkebiskop av Canterbury]]. Laud og kongen begynte med en serie reformer for å føre kirken i en [[høykirkelig]] retning, noe som ble mottatt. Laud avsatte [[kleresi|klerikere]] som ikke innrettet seg, og nedla puritanske organisasjoner. Dette ble oppfattet som fiendtlige handlinger av de mange i England og Skottland som ønsket å gå mer i kalvinistisk eller puritansk retning. Erkebiskopen var tilhenger av [[arminianisme]]n, en retning som kalvinister mente var praktisk talt katolsk. Han krevde at [[liturgi]]en skulle feires med alt det seremoniell som ''[[Book of Common Prayer]]'' foreskrev.

For å straffe de som nektet å akseptere reformene, brukte Laud to spesielle domstoler: [[Court of High Commission]] og [[Court of Star Chamber]]. Begge instanser var fryktet og beryktet for sin uforutsigbarhet. Førstnevnte kunne presse tiltalte til å avgi vitnemål mot seg selv, mens sistnevnte kunne ilegge en hvilken som helst straff, inkludert [[tortur]], unntatt [[dødsstraff]]. Under Karl I gikk Court of Star Chamber lenger i å fjerne seg fra lover og konvensjoner enn under noen av hans forgjengere. Personer ble regelmessig stilt for retten uten tiltalebeslutning og uten juridisk prosess og vitneavhør. Tortur ble rutinemessig brukt for å presse frem vitnemål fra de tiltalte. 

De første årene med personlig styre var nokså fredelige i England, tildels på grunn av den sterke sentralmakten. Selv om det var opposisjon mot skattene og mot Lauds styre av kirken, var det alt i alt en rolig periode. Men kongen besluttet å ta kontroll over kirken i Skottland og beordret innføringen av en ny bønnebok skrevet etter mønster av ''Book of Common Prayer''. Han fikk støtte fra skotske biskoper, men mange [[presbyterianisme|presbyterianere]] var sterke motstandere av det de så som et forsøk på å innføre anglikanisme i Skottland. [[Den skotske kirke]] avskaffet sitt [[biskop|episkopale]] styre i [[1638]] og innførte et presbyteriansk styre. Karl I så dette som et opprør mot hans autoritet i religiøse affærer. 

I [[1639]] brøt den [[første bispekrig]]en ut. Karl forsøkte å kreve inn skatt fra sine undersåtter, som nektet å betale. Krigen endte i juni samme år med en våpenhvile som var ydmykende for kongen. I fredsavtalen i Berwick gikk han med på å gi sine skotske undersåtter borgerlige og kirkelige friheter. 

Nederlaget i krigen førte til en økonomisk krise for Karl, og det var ikke lenger mulig å gjennomføre styre uten parlament.