Redigerer Karl II av England (avsnitt)

=== Tilbake til Storbritannia ===
En politisk krise kom etter Cromwells død i 1658 som resulterte i at monarkiet til sist ble gjeninnført, og Karl ble invitert til å komme tilbake til Storbritannia. Den [[29. mai]] [[1660]], på hans 30. fødselsdag, ble han mottatt i [[London]] til offentlig begeistring. Etter 1660 ble alle rettslige dokumenter datert som om Karl hadde etterfulgt sin far som konge i [[1649]].

Karls engelske parlament bestemte lover kjent som [[Clarendon-loven]], formet for styrke posisjonen til den gjenetablerte [[den engelske kirke|engelske kirke]]. Karl samtykket til denne loven selv om han selv støttet en politikk som innebar religiøs toleranse, eksempelvis overfor [[katolikk]]er.{{tr}} Den mest betydelige utenrikspolitiske saken i Karls tidligste år var den [[andre anglo-nederlandske krig]]. 

I [[1670]] inngikk Karl en [[Den hemmelige avtale i Dover|hemmelig avtale]] i [[Dover]] som innebar en allianse med fetteren kong [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Ludvig gikk med på å støtte Karl i den [[tredje anglo-nederlandske krig]] og betale Karl en pensjon.{{tr}} Karl lovte å gjeninnføre religiøs frihet for katolikker og [[Protestantisme|protestantiske]] [[dissenter]]e med hans kongelige erklæring om overbærenhet (''Declaration of Indulgence'') av [[1672]], men det engelske parlament tvang ham til å trekke den tilbake.{{tr}}

I [[1679]] kom [[Titus Oates]]' avsløringer av en påstått katolsk sammensvergelse, [[pavekonspirasjonen]], som utløste [[Utelukkelsesloven|etterfølgerkrisen]] da det ble avslørt at Karls bror og antatte arving, [[Jakob II av England|Jakob Stuart, hertug av York]], var katolikk. Krisen førte til dannelsen av to politiske partier, [[Whig (historisk britisk parti)|whigene]], «jordbrukspartiet», som kjempet for at kongens bror som katolikk ikke kunne arve tronen, og [[Tory (historisk britisk parti)|toryene]], «hoffpartiet», som var imot å utelukke kongens bror selv om han var katolikk. Kongen var på linje med toryene og som følge av avsløringen om [[Rye House-komplottet]] om å myrde både Karl og hans bror i [[1683]] ble en del ledere hos whigene enten drept eller tvunget til å rømme til utlandet. Karl oppløste det engelske parlamentet i [[1681]], og styrte alene fram til sin død den [[6. februar]] [[1685]]. Han ble tatt imot i [[den katolske kirke]] på sitt dødsleie, og ble således den første katolske monark i England siden [[Maria I av England|Maria Tudors]] død i [[1558]].