Redigerer Karl Dönitz (avsnitt)

===Alliert fangenskap===
{{se også|Nürnbergprosessen}}
[[File:Nuremberg-1-.jpg|mini|upright=1.6|Åtte av de anklagede under [[Nürnberg-prosessen]] etter [[andre verdenskrig]]: På første rekke sitter fra venstre [[Hermann Göring]], [[Rudolf Hess]], [[Joachim von Ribbentrop]] og [[Wilhelm Keitel]], bak Karl Dönitz og [[Erich Raeder]], som var øverstkommanderende [[storadmiral]]er i [[Kriegsmarine|den tyske krigsmarinen]] i henholdsvis 1943–1945 og 1935-1943, samt [[Baldur von Schirach]] og [[Fritz Sauckel]]. Raeder var en av hovedpådriverne bak [[Operasjon Weserübung]], det tyske angrepet på Danmark og Norge, men ble siden erstattet av Dönitz.]]
Regjeringen Dönitz ble tatt til fange av britene i [[Flensburg]] den 23. mai. I de siste dagene av krigen var regjeringens myndighetsområde i praksis begrenset til et lite område på 14 kvadratkilometer. Under [[Nürnbergprosessen]] ble Dönitz dømt til ti års fengsel. Han ble imidlertid ikke dømt for å ha gitt ordre til uinnskrenket ubåtkrig. Bakgrunnen var at domstolen fant det bevist at også britene og US-amerikanerne hadde ført uinnskrenket ubåtkrig: Storbritannia fra tidlig i mai 1940, og USA fra første stund i stillehavskrigen etter det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.

I sine samtaler med fengsels[[psykiater]]en Douglas Kelley fremstod admiralen som en vennlig, noe reservert mann med en skarp sans for humor og uten tegn på depresjon. Godmodig fortalte Dönitz om de mange ulempene ved fangelivet, fra den vonde maten til den seteløse doen i cellen. Dr. Kelley beskrev admiralen som en av gruppens mest sammensatte personligheter, «en mann velsignet med kreative evner, fantasi og et sunt sjelsliv…utvilsomt en betydelig leder og en ytterst kompetent mann.» Dönitz leste dikt  og var fast besluttet på å forbedre sine engelskkunnskaper under fangenskapet.<ref>Jack El-Hai: ''Nazisten og psykiateren'' (s. 121), forlaget Humanist, Oslo 2014, ISBN 978-82-82820-87-5</ref>

Liksom [[Göring]] sendte Dönitz en formell protest til general [[Eisenhower]] om at behandlingen han fikk som krigsfange, ikke stemte overens med [[Genevekonvensjonen]]s bestemmelser for fanger av hans rang. Som svar erklærte Eisenhower i en offentlig kunngjøring sin misnøye med de nærmest luksuriøse forholdene som nazister sonet under. Oberst Andrus som stod for fengselet i Mondorf, forlangte at nazistene skulle reise seg når en representant for de allierte kom inn i samme rommet. Dönitz lot en gang være å gjøre det. «Reis deg!» ropte Andrus, og Dönitz reiste seg motvillig.<ref>Jack El-Hai: ''Nazisten og psykiateren'' (s. 60-61)</ref> Men Dönitz følte seg heller ikke vel blant flere av medfangerne sine, og anmodet oberst Andrus om at [[Julius Streicher]] ikke burde få spise ved fellesbordet.<ref>Jack El-Hai: ''Nazisten og psykiateren'' (s. 86)</ref>

Dönitz satt i [[Spandau-fengselet]] til 1956 og bosatte seg deretter i landsbyen [[Aumühle]] øst for [[Hamburg]], hvor han skrev to memoarbøker. I 1958 utkom ''Zehn Jahre und zwanzig Tage'' (= Ti år og tyve dager). Dönitz var den eneste admiralen som tok strupetak på England. «Det var med nød og neppe,» skrev det britiske admiralitetets sjøkrigshistoriker kaptein Roskill, at England unngikk et nederlag våren 1943.<ref>https://www.zeit.de/1969/14/unbeirrt-von-allen-zweifeln</ref>

Dönitz var absolutt uten anger når det gjaldt sin rolle i den annen verdenskrig,<ref>{{Cite book|title=The Reader's Companion to Military History|author=Robert Cowley, Geoffrey Parker|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|url=http://books.google.com/books?id=qOEu4ALwR-IC&pg=PA139&lpg=PA139&dq=unrepentant+%22karl+donitz%22&source=web&ots=sgzDFd4BXc&sig=fSDwnWmODYZk4Dr-5flXewYmph4}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,867109,00.html |tittel=The Lion Is Out - TIME |besøksdato=2010-12-16 |arkiv-dato=2013-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130824024201/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,867109,00.html |url-status=død }}</ref> siden han fullt og fast trodde at ingen ville respektere en som [[kompromiss]]er i forhold til sin tro eller plikt mot nasjonen på noen måte, uansett om det er i liten eller stor skala. Om sin overbevisning skriver Dönitz (i en kommentar til [[Himmler]]s fredsforhandlinger):
:<blockquote>En som forråder militære hemmeligheter er en [[paria]], foraktet av hvert menneske og hver nasjon. Selv fienden han tjener, har ingen respekt for ham, men bare bruker ham. En nasjon som ikke er enstemmig kompromissløs i sin fordømmelse av denne type forræderi, underminerer selve grunnlaget for sin stat, uansett hva slags regjering den har.<ref>''Ten Years and Twenty Days'', page 190, first edition</ref></blockquote>

Dönitz Platz var det tyske navnet på en [[ekserserplass]] som ble brukt av tyske ubåtmannskaper i [[Laksevåg]] bydel i [[Bergen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ungdommer med lengsler og drømmer|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/vlB34/Ungdommer-med-lengsler-og-drommer|besøksdato=2018-05-22|språk=nb-NO}}</ref> Denne plassen som var oppkalt etter Karl Dönitz, eksisterer fremdeles som en del av et parkområde med [[lekeplass]] i [[Monrad Mjeldes vei]] på [[Melkeplassen]].<ref>https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00180/Web_180922a.pdf {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00180/Web_180922a.pdf |date=20160409093857 }} (s. 22-23)</ref>