Redigerer Kaperfart (avsnitt)

=== Kaperfart i Norge, 1807-1814 ===
Kaperfarten spilte en stor rolle også under den såkalte [[Kanonbåtkrigen]] mot [[Storbritannia]] fra [[1807]] til [[1814]], spesielt på Skagerrakkysten. Om lag 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand. I hele Norge ble 322 båter, med besetninger fra 20 til 70 mann, utrustet for kaperfart.<ref>Fra «De norske piratene», side 41, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Man anslår at omkring 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand hvor priseretten for hele Christiansand Stiftamt var lokalisert.<ref>Fra «De norske piratene», side 41, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Priseretten behandlet saker for hele kyststrekningen fra Karmøy i vest til Risør i øst. Priseretten i Christiansand var hardt belastet og det kunne gå lang tid før sakene var avgjort, i mellomtiden måtte de kaprede skipene og deres mannskaper vente. Priserettssaker som ikke ble avgjort i de regionale priserettene i stiftstedene ble anket til [[Overadmiralitetsretten]]. 

I 1809 var den senere amerikanske presidenten [[John Quincy Adams]] på vei til [[St. Petersburg]] som USAs ambassadør til [[Russland]]. Utenfor sørlandskysten ble fartøyet hans først forsøkt kapret, men da det ble klart at det var et nøytralt skip med en diplomat om bord, ble kapringsforsøket til sist avbrutt.<ref>«19. september 1809 seiler et storslått skip inn mot Flekkerøy havn ved Kristiansand. Om bord er en kommende amerikansk president. John Quincy Adams er på vei til St. Petersburg, men vil tilbringe noen dager i den norske sørlandsbyen. En kanonbåt legger seg plutselig langs båtripen. Opp på dekk hopper norske kapergaster. De forsøker å kapre Adams' skip. Etter en hissig krangel går det opp for nordmennene hvem de har med å gjøre.», fra «De norske piratene», side 44, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Mange av hans landsmenn hadde opplevd det samme, de ble kapret i motsetning til Adams som kom fri ved sitt diplomatpass. Så måtte de vente i måneder og år på priserettens avgjørelse. Da Adams skip kom til havn i Christiansand lå det 36 amerikanske skip med rundt 400 amerikanere om bord som ventet på priserettens behandling.<ref>«Vel i havn får Adams en ny overraskelse. Der ligger det allerede 36 amerikanske skip med 400 amerikanere om bord. Ivrige norske kapergaster har tatt dem, selv om USA er nøytralt i krigen.», fra «De norske piratene», side 44, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>

Det finnes også mange historier om norske sjøfolk som havnet i «[[prisonen]]» i [[England]] etter mislykkede kaperforsøk. Over 80 kaperfartøy ble tatt av britiske krigsskip og rundt 1500 norske kapergaster endte i krigsfangenskap i Storbritannia.<ref>Thostrup C.B. «Under Dannebrog» s6. Utg. Marineforeningen, København, 1932.01.</ref>

"Reglem. for Kaperfarten og Prisernes Behandling. (…) 5) De Kapere, som ere meddelte lovligt Kaperbrev, berettiges til at føre dansk Splitflag og Gjøs med Kgl. Chiffree i Midten, og i øvrigt indrettet efter de Forskrifter, som in Fr. 11 Jul. 1748 indeholdes." <ref>{{Kilde bok|tittel=''Kongelige Forordninger og aabne Breve samt andre trykte Anordninger m. m., som fra Aar 1670 til 1814 ere udkomne og vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning i tidsfølgende Orden og udtogsviis udgivne og forsynede med alphabetisk Register''|utgiver=Trykt i det Wulfsbergske Bogtrykkerie af R. Hviid.|år=1826|side=303|sitat=}}</ref>