Redigerer Kanaaneisk mytologi (avsnitt)

=== Kosmologi ===
[[Fil:Baal Ugarit Louvre AO17329.jpg|thumb|upright|Statuett av Baal ([[14. århundre f.Kr.|1300-]]-[[12. århundre f.Kr.|1100-tallet f.Kr.]], funnet ved ''Ras Shamra'' ([[Ugarit]]).]]
Ingen av skrifttavlene som ble befunnet i [[1929]] i den kanaanittiske byen [[Ugarit]] (ødelagt en gang på 1200-tallet f.Kr.) har avdekket en [[kosmologi]]. De kosmologiske forestillingene er isteden forsøkvis rekonstruert, tidvis med spekulative tolkninger, fra en langt senere tekst av [[Herennios fra Byblos]] (også kalt for Filon) på 100-tallet e.Kr., og som da var sterkt preget av gresk og romersk innflytelse i regionen. Herennios hevdet å ha mottatt sin kunnskap fra ellers ukjent fønikisk forfatter ved navn Sanchuniathon (Σαλχουνιάθων) for fønikiske Sakkun-yathon og som skal ha levd en gang mellom 700 og 500 f.Kr.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dsanchuniathon-bio-1 «Sanchuniathon»], ''Perseus''</ref>

I henhold til Herennios var skaperen av den kanaanittiske gudeverden, kjent i Ugarit som 'ilhm (= [[Elohim]]) eller «Els barn», kjent som Elion. Han var far til gudene. I greske kilder var han gift med Beruth ([[Beirut]] = byen). Dette ekteskapet mellom en guddom og en by synes å ha bibelske paralleller til forbindelsene mellom [[Melqart]] og [[Tyr]]; [[Kemosj]] og [[Moab]];<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09gZFYSnmqkjxevO/w3WyJ8Tf2LO3MqMY61oyXFbuocp/ Fjerde Mosebok 21:29]</ref> [[Tanit]] og [[Baal|Baal Hammon]] i [[Kartago]]; [[Jahve]] og [[Jerusalem]].

Fra denne foreningen av El Elyon og hans gemalinne ble [[Uranos]] og [[Gaia|Ge]] født, som er greske navn for «Himmelen» og «Jorda».

I kanaanittisk mytologi var det to tvillingfjell kalt Targhizizi og Tharumagi som holdt himmelhvelvingen oppe. Den amerikanske arkeologen og filologen [[William F. Albright]] hevder at [[El Shaddai]] ([[hebraisk]]: {{hebraisk|אל שדי}}), et av [[Jahve|Guds]] navn, som jevnlig nevnes i ''Den hebraiske Bibelen'', er en avledning av en semittisk gren som opptrer i [[akkadisk]]e ''šadû'', «fjell» og ''shaddā`û'' eller ''shaddû`a'', fjellbeboer», var også et navnene på [[Amurru]], et [[Amoritter|amorittisk]] kongerike på 1300-1200-tallet f.Kr. i nordvestlige Libanon og sørlige Syria,<ref>Benz, B. (2016): ''The Land Before the Kingdom of Israel: A History of the Southern Levant and the People who Populated It'', Winona Lake, Indiana: Eisenbrauns. s. 141–179.</ref> men også som navnet på en amortittisk guddom.<ref>Cross, Frank Moore (2009): [https://books.google.no/books?id=bJqwWRDOMgEC&pg=PA57&lpg=PA57&dq=W.+F.+Albright+%2B+Amurru&source=bl&ots=fefLe3_GRP&sig=m5Qd3Xk0u5zD40U4CRhi9SFU_Zk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjU6cyns5_TAhXkC5oKHW4dBF8Q6AEIIzAA#v=onepage&q=W.%20F.%20Albright%20%2B%20Amurru&f=false ''Canaanite Myth and Hebrew Epic: Essays in the History of the Religion of Israel''], Harvard University Press, s. 57</ref> Albright forslår at El Shaddai kan oversettes som «guden av fjellet».<ref> Albright, W.F. (1953): «The Names Shaddai and Abraham» i: ''Journal of Biblical Literature'' '''54''', s. 173-204.</ref> Herennios hevdet også at [[Atlas (mytologi)|Atlas]] var en av Elohim, noe som passer inn i fortellingen om El Shaddai som «gud av fjell(ene)». 

En utfordrende teori er fremmet av amerikanske [[Harriet Lutzky]], forsker av kvinnestudier i religionsperspektiv, som har forstått El Shaddai som en attributt til en semittisk gudinne, og knyttet epitetet med det hebraiske ordet ''šad'', «bryst» som i «den ene av brystene» Det kan således forstå Shaddai som «guden med brystene», og kan bli identifisert med en fruktbarhetsgudinne som [[Asjera]].<ref>Lutzky, Harriet (1998): «Shadday as a Goddess Epithet» i: ''Vetus Testamentum'' '''48''', s. 15-36</ref><ref>Garr, W. Randall (2003): [https://books.google.no/books?id=CKj0iDpclboC&pg=PA76&lpg=PA76&dq=Harriet+Lutzky+%2B+Shaddai&source=bl&ots=YjuLhFJONf&sig=YyFdSOAEe-h7GuAhrn_NjbgPb6Y&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiI2bL2tJ_TAhWsIpoKHR1vD34Q6AEIPDAD#v=onepage&q=Harriet%20Lutzky%20%2B%20Shaddai&f=false ''In His Own Image and Likeness: Humanity, Divinity, and Monotheism''], BRILL, s. 76</ref> Ideen om to fjell kunne bli assosiert her med Jordens bryster, passer også overens med kanaanittisk mytologi, og ideen om tvillingfjell har andre paralleller, tilsvarende til Horeb- og [[Sinaifjellet]] i ''Den hebraiske Bibelen''.