Redigerer Kanaan (avsnitt)

== Tidlig utvikling av den kanaanitiske sivilisasjon ==
[[Fil:Jerycho8.jpg|right|thumb|Rester av grunnmurene for bosetningen i Jeriko som ble avdekket ved Tell es-Sultan.]] 
En av de tidligste bosetningene i regionen var det som ble byen [[Jeriko]] på vestbredden av [[Jordanelven]] i Kanaan. De første bosetningene var sesongbetonte, men ved [[bronsealderen]] hadde de utviklet seg til store, fastboende bysentre. Tidlig i bronsealderen hadde andre steder, som [[Ebla]], utviklet seg, og ved rundt 2300 f.Kr. var de blitt lagt inn under [[det akkadiske rike]] til [[Sargon av Akkad|Sargon den store]] og [[Naram-Sin]] av [[Akkad]]. Referanser fra [[Sumer]] henviser til ''Mar.tu'' («teltboerne» – muligens [[Amoritter|amorittisk]]), et land ved for [[Eufrat]] som synes å være eldre enn selv Sargon, i det minste til regimet til kong [[Enshakushanna]] av [[Uruk]] i Sumer (slutten av 2000-tallet f.Kr.). Arkivene i Ebla viser referanse til en rekke bibelske steder, blant annet [[Hazor]], [[Jerusalem]], og som det også har blitt hevdet, til [[Sodoma og Gomorra]] som spiller en betydelig rolle i [[Første Mosebok]]. Med sammenbruddet av det akkadiske rike kom det en relativ tilstrømning av nye folk som benyttet keramikk av typen [[Khirbet Kerak]],<ref>[http://www.archaeowiki.org/Khirbet_Kerak_Ware Khirbet Kerak Ware] {{Wayback|url=http://www.archaeowiki.org/Khirbet_Kerak_Ware |date=20110219003458 }}, archaeowiki.org</ref><ref>[http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/kkw.html Khirbet Kerak Ware] {{Wayback|url=http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/kkw.html |date=20110113204623 }}, ''Tel Bet Yerah Research and Excavations Project''</ref> og som opprinnelig kom fra [[Zagrosfjellene]] øst for [[Tigris]]. Det har blitt hevdet<ref>{{Kilde www |url=http://hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm |tittel=Use of weapons in Mesopotamia; seals found at Ur, Swat/Seistan, with typical Sarasvati-Sindhu civilization pictorials/signs |besøksdato=2010-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100713084211/http://www.hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm |arkivdato=2010-07-13 |url-status=død }}</ref> at dette markerte ankomsten av [[Hurrittere|hurritterne]] til Syria og Kanaan, muligens det samme folket som senere i Bibeltradisjonen var kjent som [[horittere]].

[[Fil:Zeytin hasat.JPG|thumb|Oliven klar for høsting.]] 
Det er dag antatt at den kanaanittiske sivilisasjonen var et resultat av lange perioder med stabilt klima, kun avbrutt av kortere perioder av klimatiske endringer. I løpet av disse periodene profiterte kanaanittene på sin posisjon ved å ligge plassert mellom oldtidens store sivilisasjoner i Midtøsten; [[oldtidens Egypt]], [[Mesopotamia]] og [[Minoisk kultur|det minoiske Kreta]] og det utviklet seg bystater styrt av handelsfyrster langs kysten med små kongedømmer i innlandet som spesialiserte seg på jordbruksprodukter. Denne polariteten mellom kystbyene og innlandet med jordbruk ble illustrert i kanaanittiske mytologi med striden mellom stormguden, ulikt kalt for [[Teshub]] ([[Hurrittere|hurrittisk]]) eller [[Baal|Ba'al Hadad]] ([[arameisk]]), og [[Yam (guddom)|Ya'a, Yaw]], [[Jahve|Yahu]] eller [[Yam (guddom)]], gud for havet og elvene.

Små markedsbyer beskyttet av murer karakteriserte tidlig kanaanittisk sivilisasjon, omgitt av jordbruksområder med bønder som dyrket en rekke lokale produkter og en voksende kommersiell vekst av [[oliven]], [[vindrue]]r, og [[pistasj]]nøtter, foruten også omfattende høsting av korn, hovedsakelig [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Høstingen tidlig om somrene var en sesong hvor det ble praktisert nomadeliv med beite på faste steder; hyrdene ble med saueflokkene sine i løpet av regnsesongen og kom tilbake for å la dem gresse nærmere vannkildene om somrene. Bevis på denne syklusen i jordbruket er funnet i [[Gezerkalenderen]], en leirtavle med tidlig hebraisk skrift, og i den bibelske årssyklusen.

Perioder med raske klimatiske endringer førte vanligvis til et sammenbrudd i dette blandete jordbrukssystemet ved Middelhavet, kommersiell produksjon ble erstattet med utkomme av matvarer fra landbruk; sesongbetont nomadeliv ble en helårsaktivitet for sauedriften hvor stammegrupper vandret i et sirkelmønster nord til Eufrat eller sør til det egyptiske deltaet med sine flokker. Tidvis kunne stammehøvdinger dukke opp, angripe fiendtlige bosetninger og belønne lojale følgesvenner med utbytte fra plyndringene eller ved å kreve toll fra handelsmenn. Om bystatene slo seg sammen og slo tilbake, om en nabostat blandet seg inn, eller skulle en høvding få endret lykke, kunne allierte falle fra og strid innenfor stammen kunne komme tilbake. Det har blitt foreslått at de patriarkalske fortellingene i Bibelen reflekterte slike sosiale former.<ref>Seters John van, (1987): ''Abraham in Myth and Tradition'' (Yale University Press)</ref>

[[Fil:JPF-Jezreel Valley and Mount Tabor.JPG|thumb|Utsyn fra Megiddo mot Jesreeldalen og fjellet Tabor.]] 
I løpet av perioden mellom sammenbruddet av [[Akkad]] og [[Første mellomepoke i Egypt]], invasjonen av [[Hyksos]], og slutten på den midtre bronsealderen i [[Babylonia]], og den senere omfattende [[Bronsealderens sammenbrudd]], førte til at den handelen som gikk gjennom Kanaan svant hen da både Egypt og Mesopotamia trakk seg tilbake til sin isolasjon. Da klimaet stabiliserte seg igjen, tok handelen seg opp igjen langs kysten av de [[Fønikia|fønikiske]] og [[Filistere|filistiske]] byene. Filisterne, selv om de var en integrert del av det kanaanittiske miljø, synes ikke å ha vært etnisk lik kanaanittene; [[hurritter]], [[hettittene|hettitter]], [[arameere]], [[Moab|moabitter]], og [[Ammon|ammonitter]] er alle hovedsakelig betraktet som nedstammende fra en felles eller generisk kanaanittisk eller [[Amoritter|amorittisk]] arv, både i tradisjonen som forskningen (skjønt Bibelens «Folkeslagene på jorden» i ''Første Mosebok'' 10 hevder at «Het» (hettittene) er en sønn av den bibelske opphavsfiguren Kanaan). Etterhvert som markedene utviklet seg på nytt ble det etablert nye handelsruten som unngikk de tunge tollavgiftene ved kysten. De utviklet seg fra [[Kadesj-Barnea]], gjennom [[Hebron]], [[Lakish]], [[Jerusalem]], [[Betel]], [[Samaria (region)|Samaria]], [[Sikem]], [[Sjilo]] gjennom [[Galilea]] til [[Jisreeldalen]], [[Hasor]] og [[Megiddo]]. Sekundære kanaanittiske byer ville utvikle seg i denne regionen. Ytterligere økonomisk utvikling ville føre til utviklingen av en tredje handelsrute fra [[Eilat]], [[Timna]], [[Edom]] (Seir), [[Moab]], [[Ammon]] og deretter til [[Damaskus]] og [[Palmyra]]. Tidligere stater som eksempelvis filisterne og [[Tyr|tyrianerne]] forsøkte uten hell å kontrollere handelsruten som gikk i innlandet.<ref>Thompson, Thomas L. (2000): ''Early History of the Israelite People: From the Written & Archaeological Sources'' (Brill Academic)</ref>

Til sist tiltrakk velstanden som oppsto fra handelen i denne regionen til seg oppmerksomheten fra mektige nabostater som [[oldtidens Egypt]], [[Assyria]], [[Babylonia]], [[Persia]], [[oldtidens Hellas]], og [[Romerriket]]. De forsøkte alle å kontrollere kanaanittene politisk, kreve tributter, skatt og toll. I slike perioder, skjønt overbeiting førte til klimatisk sammenbrudd og en gjentagelse av syklusen ([[førkeramisk neolittisk B|PPNB]], [[Ghassuliansk]], [[Uruk]], og bronsealdersyklusen allerede nevnt). Nedgangen for den senere kanaanittiske sivilisasjonen skjedde med at området ble lagt inn under den gresk-romerske verden (som provinsen ''[[Iudaea]]''), og etter [[Østromerriket|bysantinsk]] tid ulik stagnasjon ved å bli underlagt [[Det osmanske rike|osmansk]], [[Arabere|arabisk]] og [[Abbasidene|abbasidisk]] sfære. [[Arameisk]] språk, ett av de to fellesspråk i den kanaanittiske sivilisasjon, er fortsatt snakket i et antall mindre syriske landsbyer, mens [[fønikisk]]-[[Kanaanittiske språk|kanaanittisk]] har helt forsvunnet som levende språk, ca. en gang rundt [[100]] e.Kr.