Redigerer Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres (avsnitt)

==Tilbaketrekking==
Natt til 20. april gir Gruppe Daubert opp å bryte gjennom den norske motstanden og returnerer sørover Begnadalen og Ådalen. En sikringsstyrke blir etterlatt ved [[Nes i Ådal]], mens hovedstyrken fortsetter og ankommer [[Hønefoss]] natt til 21. april. Da har de tyske styrkene mistet et kompani, en stridsvogn, en kanon, seks bombekastere og et tredvetalls busser og biler. En del tyske tapstall baserer seg på rapporter som har gått til de tyske hovedkvarterer tidlig 18. april, og som baserer seg på de enkelte avdelingers egne tap. En gjennomgang av faktiske tap er senere påvist å være 157 falne tyske og 41 falne norske soldater under kampene inne i Bagnsgryta. Dette er vesentlig høyere tyske tapstall og en nedjustering av de norske fra 46 falne.<ref>Tallene kommer fra den lokale krigshistorikeren Kristian Bergsund.</ref>

Fra 4. brigade blir det sendt et kompani til Tonsåsen. Dette får kontakt med det tyske kompaniet som er på marsj fra sammenstøtet i Gråbeinhølet. To kompanier fra Fjordane Infanteriregiment nr. 10 (IR 10) ledet av major [[Laudal]] blir sendt mot [[Fluberg]], og parallelt med hans fremrykking blir det sendt fire kanoner nedover vestsiden av [[Randsfjorden]].<ref name="NKÅV"/>

21. april støter major Laudals fremste kompani sammen med en tysk styrke under fremrykking i skogen ved Odnes. Denne klarte de å drive tilbake til [[Kronborgelva]] med strid i skogen og med støtte fra kanonene i vest. Senere på kvelden ble det fremste kompaniet forsterket med resten av major Laudals styrke.

Samme dag har de norske styrkene i [[Vardal]] trukket seg tilbake. 4. brigade kan derfor ikke operere i samarbeid med disse og oberst Østbye konsentrerer seg derfor om å forsvare Valdres. Dels ønsker han med dette å sperre de tyske styrker fra å nå [[Bergensbanen]], dels for å kunne få unnsetning via [[Sognefjorden]]. Også de tyske styrkene var klar over muligheten for alliert inngripen via landsetting av styrker i Sognefjorden.

22. april observeres tysk artilleri på marsj nordover mot [[Kronborg]] og de norske kanonene åpner ild fra vestsiden av fjorden. De tyske 10,5&nbsp;cm kanonene blir satt i stilling og de norske 7,5&nbsp;cm bergkanonene blir nedkjempet. Major Laudals styrke blir deretter offer for en overveldende artilleriild, mister sambandet og ledelsen av styrkene. Kompaniene og kanonene blir deretter trukket ut av ilden og regrupperer på [[Dokka]].