Redigerer Kalvinisme (avsnitt)

==Elementer i kalvinistisk teologi==

=== Guds suverenitet ===
Kalvinismens lære kan sies å summeres opp i Calvins sentrale tro på Guds absolutte suverenitet<ref>Shelley, Bruce L (1995) Church history in plain language. Thomas Nelson Publishers, s. 261</ref>. Gud etablerer seg selv som den eneste altvitende, altseende og den allmektige. Hans allmakt er ikke passiv, men aktiv og virksom i alle forhold. Allerede før han skapte verden lå det klar en plan for enhver minste detalj gjennom hele historien<ref>Se Calvins lærebok i den kristne religion (''Institutio Christianae religionis) ''bok 1, kapittel 16. Boken finnes i engelsk oversettelse på CCEL.org. http://www.ccel.org/ccel/calvin/institutes.iii.xvii.html</ref>. Hvis bare et atom var utenfor Guds kontoll kunne det fått katastrofale følger for hans plan, og kan derfor ikke tillates<ref>Sproul, R.C (1997) ''What is reformed theology'', s. 172</ref>.
===Suveren nåde===

Kalvinismen legger vekt på den fullstendige ødeleggelsen av menneskets etiske natur, satt opp mot Guds suverene nåde i frelsen. Den lærer at mennesket er fullstendig ute av stand til å følge Gud eller unnslippe hans fordømmelse, og at den eneste veien til frelse ligger i at Gud overstyrer deres uvillige hjerter slik at de vendes om fra opprør til villig lydighet. 

Alle mennesker er etter dette synet fullt ut prisgitt Guds nåde. Han kunne på rettferdig måte fordømme alle mennesker for deres synder, men har valgt å vise nåde mot noen for å bringe ære for sitt navn. Et menneske frelses mens et annet går tapt, og dette skjer ikke på grunn av vilje, tro eller dyd, men fordi Gud har fattet en suveren avgjørelse om å vise nåde. Personen må handle for å tro og bli frelst, men denne lydigheten i troen er ifølge kalvinismen Guds gave, og ikke et valg tatt gjennom fri vilje. 

Kalvinister mener dette demonstrerer rekkevidden av Guds kjærlighet når han frelser de som ikke kan eller vil følge ham. Man mener også at det å minnes om denne læren fjerner [[stolthet]] og selvgodhet. [[Helliggjøring]] søkes av kalvinister gjennom en kontinuerlig tillit til Gud, som renser den troendes hjerte.

===«Livet er religion»===

Det kalvinistiske levesett er et resultat av en fundamental religiøs bevissthet som er sentrert omkring Guds suverene nåde. Kalvinismen forutsetter at Guds godhet og makt har et fritt og ubegrenset handlefelt, og dette leder til en overbevisning om at Gud virker i alle livets sider, både det sekulære og det sakrale, det offentlige og det private, og det åndelige og det fysiske. 

Som en følge av dette synet mener man at Guds plan er til stede og utvikler seg i enhver hendelse. Dette fører til et absolutt avhengighetsforhold til Gud, som ikke bare forbindes med fromme handlinger som [[bønn]], men også med alle andre ting i livet. 

Ut fra [[Moseloven]]s annet bud tillates ikke bilder i kalvinistiske kirker.  [[Skriftsteder]] er de eneste tillatte dekorasjoner. 

===Kalvinismens fem punkter===

:''Utdypende artikkel: [[Kalvinismens fem punkter]]''

Kalvinistisk teologi oppsummeres ofte i de såkalte ''fem punkter'', som er en sammentrekning av bestemmelsene gjort ved synoden i Dort og som ble publisert som svar på fem utfordringer fra arminianerne. Calvin brukte selv aldri en slik modell, men punktene er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere viktige elementer som skiller kalvinismen fra andre kristne retninger. 

På engelsk kalles kalvinismens fem punkter for T.U.L.I.P (tulipaner), hvor hver bokstav svarer til et av de fem punktene. De kalvinister som bekjenner alle punktene kaller seg ofte for fempunkts kalvinister. Enkelte kan ikke godta punktet Begrenset soning (L), og kaller seg derfor for firepunkts kalvinister. 

De fem punktene er<ref>Teigen, Arne Helge (2012) {{kilde www |url=http://arnehelgeteigen.weblogg.no/1341468851_nykalvinisme__neokalv.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140407083452/http://arnehelgeteigen.weblogg.no/1341468851_nykalvinisme__neokalv.html |arkivdato=2014-04-07 }}</ref>:

* [[Totalt syndeforderv]]: (T: Total depravity) Som en følge av [[syndefallet]] er alle mennesker syndens slaver. Mennesket er dermed i sin natur ikke rede til å elske Gud, men vil heller tjene sine egne interesser og avvise Gud. Mennesket er ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst, fordi det ikke lenger ligger i dets natur. 
* [[Ubetinget utvelgelse]]: (U: Unconditional election) Gud valgte i evigheten de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Fordi valget skjedde før den utvalgte ble født innebærer dette også en [[predestinasjon]]slære. 
* [[Begrenset soning]]: (L: Limited atonement) Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse sonet. Kristi sonoffer tok bare vekk syndene til de utvalgte, og ikke hele menneskeheten.
* [[Uimotståelig nåde]]: (I: Irrisitable grace) Guds nåde gis til de [[Gud]] har utvalgt og forutbestemt til frelse, og overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro. 
* [[De helliges utholdenhet]]: (P: Perseverance of the saints) De som virkelig har blitt frelst, kan ikke miste frelsen. ''De hellige'' brukes av kalvinister om de som virkelig er frelst gjennom Guds utvelgelse, og ikke i f.eks. den forstand man finner i [[Den katolske kirke]] (se [[helgen]]).'