Redigerer Kalmarkrigen (avsnitt)

==Forløp==
Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, og der ble den svenske hæren beseiret ved Kalmar av kong Christian IV. I 1612 kom Älvsborg i dansk besittelse. Det kom også til kamper i den danske provinsen Halland, hvor svenskene angrep og brente Varberg. 

Samme år satte den svenske kong [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolf]] i gang et fryktelig hærtog i [[Skåne]], som gjengjeld for danske troppers herging i Småland og Västergotland. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret og brent ned. Kong Christian  oppfordret de overlevende fra byen [[Væ]] til å bosette seg i den planlagte festningsbyen [[Christianstad]], som skulle bli en «lås for Skåne». 

I august 1612 gikk omkring 300 [[Skottetoget 1612|skotske leiesoldater]] i land i Romsdal og la på marsj østover. Skotten ble overrumplet av en milits ved [[Otta]] og de fleste drept.<ref name="Olsen2011">Olsen, P. E., Arstad, K., & Myhr, E. (red.). (2011). ''Norges kriger: fra Hafrsfjord til Afghanistan.'' Oslo: Vega.</ref>

I januar 1613 underskrev Danmark-Norge og Sverige en [[Freden i Knærød|fredsavtale ved Knærød]]. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i [[Norden]] ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor [[krigsskadeerstatning]] til Danmark-Norge. Til gjengjeld slapp de for å betale Øresundstoll. Krigens mest varige politiske konsekvens var at [[Nord-Norge]] ble anerkjent som den dansk-norske konges arveland, noe som inntil da hadde vært bestridt av den svenske kongemakten.