Redigerer Kabbala (avsnitt)

== Middelalder og renessanse ==
De viktigste kabbalistiske skriftene fra 1100-tallet er ''[[Sefer ha Bahir]]'' , [[Sefer ha-Temuna]] og særlig ''[[Zohar]]'' (Stråleglansens Bok), skrevet i [[Spania]] omkring år 1300 av rabbi [[Moses de Leon]].

I den palestinske byen [[Safed]] utviklet [[Isak Luria]] kabbalismen videre i det sekstende kristne århundre. Den lurianske kabbala, som har fått navn etter ham, har hatt stor betydning for mange nyere retninger innen jødedommen, herunder [[chassidismen]]. 

Kristne munker og filosofer studerte gjerne hebraisk for bedre å forstå Bibelen. Enkelte av disse tok også opp studiet av kabbala, og den spanske filosofen [[Ramon Lull]] utarbeidet rundt år 1300 en kristen tolkning. Det viktigste nye ved Lulls system var at han brukte kabbalistisk symboltolking og numerologi til å bevise den kristne læres sannhet. Lulls kristne kabbalisme ble videreutviklet av [[Giovanni Pico della Mirandola]], og fikk stor betydning for [[Giordano Bruno]] og renessansens [[Hermetisme|hermetikere]].