Redigerer Københavns beleiring (avsnitt)

== Stormen ==
{{utdypende|Stormingen av København}}
Over jul og nyttår [[1658]]/[[1659|59]] kom det vedvarende informasjoner om et forestående svensk angrep, og det var en hard og kald ventetid med adskillige falske alarmer. I kulden dannet det seg is på vannet i [[vollgrav]]ene og ved strandet. Denne isen måtte hele tiden brytes opp for å forhindre svenskene i å gå over.

I begynnelsen av februar ble svenskenes angrepsplan avslørt av spioner, og man var derfor forberedt på svenskenes første mindre avledningsangrep ved [[Christianshavn]] og [[Slotsholmen]] om kvelden den [[9. februar]]. Det ble slått tilbake og i tilbaketoget etterlot svenskene en av deres storbroer som københavnerne nå visste var 36 [[Fot (lengdeenhet)|fot]] lang. Dermed visste man også at hvis råkene i isen var litt bredere, kunne ikke svenskenes store broer nå over.

Hovedangrepet stod natten etter, den [[10. februar|10.]]-[[11. februar]], hvor hele den svenske styrke forlot Brønshøj. Det københavnske forsvaret var forberedt, og våpen, krutt og mannskap var på plass langs hele vollen. Hovedangrepet ble rettet mot [[Slotsholmen]], men de brede råkene var vanskelige å passere. Det ble kjempet over en bred front, og københavnerne slo tilbake flere angrepsbølger.

Ved femtiden om morgenen avblåste svenskene angrepet og trakk seg tilbake. Deres tap var massive fordi kampen nærmest hadde formet seg som en massenedskyting når svenskenes angrepsbølger forsøkte å forsere vollene. De mistet også flere høytstående offiserer. De københavnske tapene var til gjengjeld minimale, rundt 30 døde og sårede, og de tok de etterlatte krigsbyttene som vogner og våpen til seg.