Redigerer København-tolkninga (avsnitt)

== Historie ==
København-tolkningas grunntrekk ble hovedsakelig utvikla i samarbeid mellom Niels Bohr og Werner Heisenberg, mens Heisenberg i [[1926]]/[[1927|27]] gjesta [[Niels Bohr-instituttet|Institut for teoretisk fysik]] ved [[Københavns Universitet]]. Tolkninga ble raskt kjent gjennom Heisenbergs artikkel om [[uskarphetsrelasjonen]]<ref>Heisenberg ([[#h27|1927]])</ref> våren 1927 og Bohrs og Heisenbergs foredrag og diskusjonsbidrag ved konferansene i [[Como]] (fysikerkongressen) og [[Brussel]] ([[Solvaykonferansen]]) høsten 1927.<ref>Bohr ([[#b28|1928]]); Born & Heisenberg ([[#bh28|1928]])</ref> Den ble fort akseptert av bl.a. [[Max Born]], [[Wolfgang Pauli]], [[John von Neumann]] og [[Carl Friedrich von Weizsäcker]].

Selve navnet ble prega av Werner Heisenberg en stund etter at tolkninga ble utarbeida.<ref>Heisenberg ([[#h30|1930]], s. x) snakka om «kvanteteoriens københavnske ånd [''Kopenhagener Geist der Quantentheorie'' ...], som har leda hele utviklinga av den moderne atomfysikken», mens selve begrepet «København-tolkning» (''Copenhagen interpretation of the quantum theory'') for første gang dukka opp hos Heisenberg ([[#h55|1955]], s.&nbsp;12)</ref> Heisenberg ser også ut til å være opphavsmannen til oppfatninga at tolkninga ble allment akseptert i 1927 etter at Einstein hadde «tapt kampen» mot Bohr på Solvaykonferansen – dette har imidlertid blitt betegna som en «myte» som ble skapt i etterkant.<ref>"the image of a unitary Copenhagen interpretation is a postwar myth, invented by Heisenberg" (Howard, [[#h4|2004]], s.&nbsp;675); jf. Camilleri ([[#c9|2009]])</ref> Konferanseprotokollene dokumenterer ikke noen slik ordkrig. Det var åpenbart heller snakk om uformelle (og vennligsinnede) samtaler mellom Einstein og Bohr, der ingen av partene klarte å overbevise den andre.<ref>Bacciagaluppi & Valentini ([[#bv9|2009]])</ref>

København-tolkninga har lenge vært ansett som den dominerende kvantemekaniske tolkninga.
I&nbsp;ulike (ikke-representative) meningsmålinger blant fysikere har imidlertid oppslutninga om København-tolkninga variert sterkt mellom 4 % og 42 %.<ref>Tegmark ([[#t99|1999]]: 42 % oppslutning, 1.&npsp;plass); Schlosshauer, Kofler & Zeilinger ([[#skz|2013]]: 27 %, 2.); Sommer ([[#s13|2013]]: 11 %, 4.); Norsen & Nelson ([[#nn13|2013]]: 4 %, 6.)</ref>