Redigerer Kåfjord kobberverk (avsnitt)

=== 1844-1878: Kobberverkets siste tiår ===
Den nye direktøren [[Stephen Henry Thomas]] tiltrådte i 1844. I samtidige dokumenter omtales han som «verksbestyrer». Han var opprinnelig fra Cornwall, var utdannet kjemiingeniør og hadde vært [[Stiger|overstiger]] ved Kåfjord-verket siden 1830-tallet. Han var like opptatt av sine ansattes ve og vel som forgjengerne Woodfall og Crowe hadde vært. [[Alta kirke]] er for øvrig bygd etter tegninger utført av ham, og det er meget som tyder på at han noen år tidligere også hadde tegnet [[Kåfjord kirke (Alta)|Kåfjord kirke]].<ref>http://www.destinasjonalta.no/page.jsp?id=48{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  

Imidlertid falt kobberprisene på verdensmarkedet, og The Quenangen Mining Association, som hadde blitt startet opp i 1827 av blant andre John Rice Crowe, fikk stadig større økonomiske problemer. På slutten av 1840-tallet solgte dette selskapet gruvene i Kvænangen til Alten Copper Mines, men Kvænangen-verket bestod som selvstendig næringsenhet frem til 1857. Da ble de to verkene formelt slått sammen til ett selskap.<ref name=":032">{{Kilde bok|tittel=Utdrag fra Altas Historie - bind 2|etternavn=|fornavn=|utgiver=Alta kommune|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=99|kapittel=Kapitel 4 - Kobberverkets maskineri og drift|sitat=}}</ref>

Verksbestyrer Thomas sluttet i Alten Copper Mines i 1857, da han dro til Chile for å tiltre en stilling som generaldirektør for Copiapo Smelting Company.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121608020|tittel="Kong" Thomas i Kåfjord og hans reisedagbok fra Vestlandet i 1844|etternavn=Scheen|fornavn=Erland|dato=|utgiver=(Bokcentralen)|år=1957|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=9|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Året før hadde han for øvrig blitt den første utlendingen som ble innvalgt som representant på [[Stortinget]].<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013|tittel=Stortinget og statsraadet: 1814-1914|etternavn=Lindstøl|fornavn=Tallak (1857-1925)|dato=|utgiver=Steen'ske bogtrykkeri|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=290|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kopperverksdriften fortsatte å svinge i takt med de internasjonale kopperprisene. I 1860-årene sank prisene drastisk, og kobberverksvirksomheten avtok.<ref>Roy Andersen: ''Redningsmenn og lykkejegere'' (s. 105-6)</ref>

«Alten Copper Mines» ble nedlagt i 1878.