Redigerer Kárpathos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Zisternelefkos.jpg|thumb|Romersk forrådsbeholder i Lefkos]]
[[Fil:LocationKarpathos.PNG|thumb|Kart over Karpathos]]
Øya var både i [[antikken]] og i [[middelalderen]] nært tilknyttet Rhodos. Øyas nåværende navn er nevnt, men en liten endring av en bokstav, i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' som ''Krapathos'' (οἳ δ' ἄρα Νίσυρόν τ' εἶχον Κράπαθόν τε Κάσον τε). [[Apollonios Rhodios]] i hans epos ''Argonautika'' gjorde øya til en havn for å tilkalle alle [[argonaut]]ene som reiste mellom [[Libya]] og Kreta.<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', 4.1635-36</ref> Karpathos er også nevnt av [[Vergil]], [[Plinius den eldre]] og Strabon. Øyboere fra Karpathos kjempet sammen med [[Sparta]] i [[Peloponneskrigen]] i 431 f.Kr. og tapte sin uavhengighet til Rhodos i 400 f.Kr. I år 42 f.Kr. ble øya underlagt romerne. Etter at [[Romerriket]] ble delt ble Karpathos en del av [[Østromerriket|Det bysantinske riket]], den greskspråklige østlige delen av det tidligere Romerriket. Ved [[1304]] ble Karpathos gitt som et [[Føydalisme|føydalt]] [[len]] av den bysantinske keiseren til [[Kaperfart|korsarene]] Andrea og Lodovico Moresco fra [[republikken Genova]], men falt i [[1306]] under [[Andrea Cornaro]], et medlem av adelsfamilien [[Huset Cornaro|Cornaro]] i [[republikken Venezia]].<ref name="be137">Bertarelli (1929), s. 137</ref> Huset Cornaro kontrollerte Karpathos fram til [[1538]] da den havnet under besittelsen til [[Det osmanske rike|osmanske]] tyrkere. Under osmanerne forfalt øya betydelig.<ref name="be137" />

I årene [[1821]]-[[1822]], under den [[den greske selvstendighetskrigen]], kunne øya frigjøre seg selv, men havnet igjen inn under osmansk styre.<ref name="be137" /> I [[1835]] skattla sultan [[Mahmud II]] øya med skattesystemet ''Maktu'' ved at det betalt en årlig sum framfor å kalkulere hver enkelt husholdning.<ref name="be137" /> Det osmanske styret endte den 12. mai [[1912]] da [[Italia|italienerne]] erobret øya sammen med resten av [[Dodekanesene]] under [[den italiensk-tyrkiske krig]] i 1911-1912. På denne dagen i mai gikk sjøfolk fra den italienske marine, [[Regia Marina]], henholdsvis krigsskipene ''«Vittorio Emanuele»'' og ''«Alpino»'' i land på Karpathos.<ref name="be137" />

Med [[Lausannetraktaten]] i [[1923]] ble Karpathos sammen med resten av Dodekanesene underlagt det italienske koloniriket som ''Isole Italiane dell'Egeo'' («de italienske egeiske øyer»), men ble avgitt til [[Hellas]] i henhold til [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i [[1947]]. Øya ble formelt en del av Hellas den 7. mars 1948 sammen med resten av øyene i Dodekanesene.

Til tross for sin fragmenterte fortid under mange ulike herskere og undertrykkere, har øya det siste halve århundret bedret øyas utvikling. En krigsherjet økonomi sendte mange øyboere som utvandrere til [[USA]], men mange av disses familier har siden enten kommet tilbake eller investert omfattende. Som et resultat har Pigadia og mange av de andre byene med hell fått moderne elementer integrert med den tradisjonelle settingen. I fjellene i nord er det derimot en verden for seg selv hvor øyboerne har bevart sin gamle tradisjon nærmest religiøst.

Den 23. mai 2006 kolliderte to stridsfly, et gresk og et tyrkisk, begge av typen [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16 Falcon]], rundt 20&nbsp;km fra øya.<ref>Wikinews: [http://de.wikinews.org/wiki/Militärjets_bei_Abfangmanövern_über_der_Ägäis_kollidiert Militärjets bei Abfangmanövern über der Ägäis kollidiert] (tysk)</ref> Hellas gjør krav på et 16&nbsp;km bredt nasjonalt luftrom langs egen kystlinje, noe Tyrkia ikke aksepterer og utfordrer gresk luftrom med provokasjoner gang på gang, og konflikter i Egeerhavet har siden 1974 tre ganger nesten ført til krigserklæring.