Redigerer Jupiters magnetosfære (avsnitt)

=== Rollen til månen Io ===
{{utdypende|Io (måne) {{!}} Io|vulkanisme på Io}}
Den generelle formen på Jupiters magnetosfære minner om jordens, men strukturen nærmere planeten er svært forskjellig.<ref name="Russell2001-1016" /> Den [[Vulkanisme på Io|vulkansk aktive]] månen [[Io (måne)|Io]] er en sterk kilde til plasma, og avgir så mye som {{formatnum:1000}}&nbsp;kg nytt materiale hvert sekund til Jupiters magnetosfære.<ref name="Khurana5" /> Sterke vulkanutbrudd på Io avgir store mengder [[svoveldioksid]]. En stor del av dette blir [[Dissosiasjon (kjemi)|dissosiert]] til [[atom]]er og [[ionisering|ionisert]] av solens [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette stråling]], noe som produserer ioner av [[svovel]] ({{Kjemi|S|+}} og {{Kjemi|S|2+}}) og [[oksygen]] ({{Kjemi|O|+}} og {{Kjemi|O|2+}}).<ref name="Krupp3" /> Disse ionene forsvinner fra månens atmosfære og danner ''Ios plasmatorus'': en tykk og relativt kjølig ring av plasma som går i sirkel rundt Jupiter nær banens måne.<ref name="Khurana5" />
[[Fil:iotorus.jpg|thumb|Ios vekselvirkning med Jupiters atmosfære. Plasmatorusen til Io vises i gult.{{byline|Tegnet av NASA/JPL|10. januar 2001 |}}]]
Temperaturen på [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] i [[torus]]en er 10&ndash;100&nbsp;[[Elektronvolt|eV]] ({{formatnum:100000&ndash;1000000}}&nbsp;[[kelvin]]), noe som er mye lavere enn for partiklene i strålingsbelter, som har 10&nbsp;keV (100&nbsp;millioner&nbsp;kelvin). Plasmaet i torusen tvinges inn i en medrotasjon med Jupiter, noe som betyr at begge har samme rotasjonsperiode.<ref name="Krupp4" /> Ios torus endrer fundamentalt dynamikken i den jovianske atmosfæren.<ref name="Krupp1" />

Som et resultat av blant annet  [[diffusjon]] og ustabilitetsutveksling lekker plasma sakte bort fra Jupiter.<ref name="Krupp4" /> Etter hvert som plasmaet beveger seg lengre bort fra planeten, øker dets radiale strømmer i hastighet og opprettholder medrotasjonen.<ref name="Khurana1" /> Disse radiale strømmene er også kilden til magnetfeltets asimutale komponenter, og som et resultat bender det seg tilbake mot rotasjonen.<ref name="Khurana13" /> Plasmaets partikkeltetthet synker fra rundt 2000 per cm<sup>3</sup> i Ios torus til rundt 0,2 per cm<sup>3</sup> i en avstand av 35&nbsp;·''R''<sub>j</sub>.<ref name="Khurana10" />

I midten av magnetosfæren (mer enn 20&nbsp;·''R''<sub>j</sub> fra Jupiter), brytes medrotasjonen gradvis ned. Plasmaet begynner der å rotere saktere enn planeten.<ref name="Khurana1" /> Ved avstander større enn 40&nbsp;·''R''<sub>j</sub> bryter plasmaet helt ut av magnetfeltet. Det forlater magnetosfæren gjennom magnetohalen.<ref name="Russell2001-1024" /> Kald, tett plasma beveger seg utover og blir erstattet av varm plasma med mindre tetthet (temperatur på 20&nbsp;[[Elektronvolt|keV]], eller 200&nbsp;millioner&nbsp;kelvin og høyere) som kommer fra den ytre magnetosfæren.<ref name="Khurana10" /> Plasmaet, som blir [[Adiabatisk prosess|adiabatisk varmet]] når den nærmer seg Jupiter<ref name="Khurana20" />, danner et strålingsbelte i Jupiters indre magnetosfære.<ref name="Khurana5" />