Redigerer Julius Nepos (avsnitt)

=== Attentatet på Nepos ===
Den politiske løsningen varte omtrentlig fire år. En gang 479 begynte Nepos å sammensverge mot Odovakar i håp om å få direkte kontroll over Italia selv. En annen mulighet, i henhold til en bysantinsk kilde, er at Glycerius, som fortsatte som biskop i Salona, konspirerte for å få sin hevn og således oppholdt seg i nærheten.<ref name="MacGeorge_62">MacGeorge (2002), s. 62</ref> Odovakar gjorde senere Glycerius til biskop av Milano. Hva som er sikkert er Odovakar oppfattet Nepos som en trussel, og ble bestemt på å bli kvitt ham.

Nepos, som fortsatt oppholdt seg i Dalmatia, ble myrdet av sine egne soldater i 480. Nepos’ død var kun så kortvarig nevnt kildene at de ikke kunne bli enig om en dato: 25. april, 9. mai eller 22. juni, og muligens 25. april den mest sannsynlige.<ref>Ensslin, Wilhelm (1935): «Julius Nepos», i: ''Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft'', bind XVI, 2, s. 1505–1510.</ref> Han ble rapporert stukket til døde i sin villa i nærheten av [[Salona]]. Ettersom [[Diokletian]]us også hadde en bolig i området, er det mulig at det var den samme bygningen. Marcellinus Comes la skylden for «forræderiet på hans comes Viator og Ovida.» Om de samtidige kildene er troverdige, ble Nepos drept i 480 da han var i ferd med å forsøke å gjenvinne den vestlige tronen direkte og ikke kun i navnet. Om det er tilfelle kan det synes som om at hans maktbase i Dalmatia ikke ville det samme, og at han falt som offer for lokale intriger.<ref name="Imperatoribus"/>

Ovida tjenestegjorde som den neste herskeren av Dalmatia for noen måneder, men Odovakar benyttet drapet på Nepos som den unnskyldningen han trengte for å invadere Dalmatia.<ref name="MacGeorge_62"/> Hæren til Ovida ble beseiret den 9. desember, og Odovakar la provinsen direkte under sitt eget kongerike.

Julius Nepos hadde beholdt tittelen som keiser helt til siste slutt, og kan således fortjene å bli karakterisert som den siste vestromerske keiser. «Men på den tiden da han døde hadde han blitt en uønsket anakronisme, en forlegenhet for Zenon, som ikke hadde råd til å støtte ham, og en hindring for Odovakar, som hadde planer om sin egen ekspansjon i Dalmatia.»<ref name="Imperatoribus"/>

Zenon valgte å ikke utpeke en ny vestromersk keiser. Zenon innså antagelig at det var ingen direkte romersk kontroll igjen over de landområdene som juridisk var underlagt det vestromerske hoffet. Han valgte isteden å oppheve den juridiske delingen av posisjonen som keiser, og erklærte seg selv som enekeiser av det utdelte Romerriket. Zenon ble den første romerske enehersker siden delingen mellom vest og øst etter Theodosius den store, 95 år tidligere, og keisertittelen ble aldri delt igjen.<ref>Williams, Stephen; Friell, Gerard (1998): ''The Rome That Did Not Fall the Phoenix in the East''. Routledge. ISBN 0-203-98231-2, s. 187.</ref>