Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Gallerkrigen ==
:''Hovedartikkel: [[Gallerkrigen]]''
[[Fil:Caesar campaigns gaul-en.svg|right|thumb|Kart som viser Cæsars felttog i [[Gallia]]]]
Cæsar var fortsatt i dyp gjeld, og det var ingen penger å tjene på å være guvernør, enten det var ved pengeutpressing<ref>Se Ciceros taler [[s:Against Verres|against Verres]] for et eksempel av en tidligere provinsguvernør som med suksess ble rettsforfulgt for å ha ulovlig beriket seg selv på bekostning av sin provins.</ref> eller ved militære eventyr. Å bli [[prokonsul]]ær for romerske provinser var en vanlig måte å belønne tidligere konsuler; slike provinser kunne være svært innbringende. Men mens mange nøyde seg med å la andre samle inntekter fra provinsen, gikk Cæsar aktivt inn. Cæsar hadde fire legioner under sin kommando. To av hans provinser grenset mot uerobret land, og deler av Gallia var kjent for å være ustabile og usikre. En del av Romas galliske allierte hadde blitt beseiret av deres rivaler og med hjelp fra germanske stammer. Romerne fryktet at disse stammene lå forberedelse til utvandre sørover, nærmere Italia, og at de var krigersk innstilt. Cæsar fikk skaffet ytterligere to legioner og beseiret disse stammene.<ref>Cicero: ''Letters to Atticus'' [[s:Letters to Atticus/1.19|1.19]]; Julius Caesar: ''[[Commentarii de Bello Gallico|Commentaries on the Gallic War]]'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 1|Book 1]]; Appian, ''Gallic Wars'' [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html Epit. 3] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html |date=20151118202222 }}; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/38*.html#31 38.31–50]</ref>

[[Fil:RomanSilverDenariusWithHeadOfCaptiveGaul48BCE.JPG|thumb|left|En [[denarius]], som fremstiller en [[Gallia|galler]] som er tatt til fange]]
I [[58 f.Kr.]] startet han [[gallerkrigen]], som skulle vare til [[49 f.Kr.]]. I løpet av denne tiden ble hele Gallia og deler av [[Germania]] underlagt Roma. Som svar på Cæsars tidligere aktiviteter hadde stammene i nordøst begynt bevæpne seg. Cæsar behandlet det som en aggressiv handling, og etter et ikke avgjørende sammenstøt mot de forente stammene, erobret han stammene stykkevis. Han beseiret [[Helvetia|helveterne]] i [[58 f.Kr.]], det belgiske forbundet og nerverne i [[57 f.Kr.]] og veneterne i [[56 f.Kr.]]. I mellomtiden hadde en av hans legioner begynt erobringen av stammene lengst nord, rett overfor Britannia.<ref>Julius Caesar: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 2|Book 2]]; Appian, ''Gallic Wars'' [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html Epit. 4] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html |date=20151118202222 }}; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/39*.html#1 39.1–5]</ref> Erobringen i nord var snart fullført med kun lommer av motstand igjen.<ref>Julius Caesar: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 3|Book 3]]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/39*.html#40 39.40–46]</ref> Våren 56 f.Kr. holdt triumviratet en sammenkomst da Roma var i opprør. Møtet fornyet sammenslutningen, og Pompeius og Crassus sto fast ved sine bånd til Cæsar, og utvidet hans periode som prokonsul med fem år. Dette var det [[første triumvirat]]s siste handling.<ref>Cicero: ''Letters to his brother Quintus'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Cic.+Q.+fr.+2.3 2.3]; Suetonius, ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#24 24]; Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#21 21], ''Crassus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Crassus*.html#14 14–15], ''Pompey'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Pompey*.html#51 51]</ref> Cæsar hadde nå en sikker base som han kunne forberede en invasjon av [[Romersk Britannia|Britannia]].

I [[55 f.Kr.]] hadde Cæsar slått tilbake et fiendtlig streiftog i Gallia av to [[Germanere|germanske]] stammer, og fulgt opp med å bygge en bro over elven [[Rhinen]], og gjorde en maktdemonstrasjon på germansk område før han trakk seg tilbake og rev ned broen. Senere denne sommeren, etter å ha underkastet ytterligere to andre stammer, krysset han [[Den engelske kanal]] den [[25. august]] [[55 f.Kr.]] og gjorde landgang i [[Storbritannia (øy)|Britannia]]. Han hevdet at [[Britonere|britonerne]] hadde støttet en av hans fiender forrige år. Hans etterretning om Britannia var svak, og selv om han hadde skaffet seg fotfeste ved kysten kunne han ikke avansere videre, og trakk seg tilbake til Gallia for vinteren.<ref>Julius Caesar: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 4|Book 4]]; Appian: ''Gallic Wars'' [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html Epit. 4] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_gallic_1.html |date=20151118202222 }}; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/39*.html#47 47–53]</ref>

[[File:RomanRepublic40BC.jpg|300px|thumb|Den romerske republikk i år 40 f.Kr. etter Cæsars erobringer.]]
Han invaderte Britannia på nytt året etter, bedre forberedt og med en større hærstyrke, og oppnådde mer. Han avansert mot innlandet og etablerte noen få allianser. Imidlertid hadde en dårlig innhøsting ført til omfattende opprør i Gallia, og det tvang Cæsar å forlate Britannia for andre og siste gang.<ref>Cicero: ''Letters to friends'' [[s:Letters to friends/7.6|7.6]], [[s:Letters to friends/7.7|7.7]], [[s:Letters to friends/7.8|7.8]], [[s:Letters to friends/7.10|7.10]], [[s:Letters to friends/7.17|7.17]]; ''Letters to his brother Quintus'' [[s:Letters to his brother Quintus/2.13|2.13]], [[s:Letters to his brother Quintus/2.15|2.15]], [[s:Letters to his brother Quintus/3.1|3.1]]; ''Letters to Atticus'' [[s:Letters to Atticus/4.15|4.15]], [[s:Letters to Atticus/4.17|4.17]], [[s:Letters to Atticus/4.18|4.18]]; Julius Caesar: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 5|Book 5–6]]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/40*.html#1 40.1–11]</ref>

Mens Cæsar var Britannia hadde hans datter Julia, hustru av Pompeius, død i barsel. Cæsar forsøkte å sikre seg Pompeius' støtte på nytt ved å tilby ham sin grandniese i ekteskap, men Pompeius avslo. I 53 f.Kr. ble Crassus drept i en feilslått invasjon i øst. Roma sto på kanten av borgerkrig. Pompeius ble utnevnt som enekonsul som et grep i nødssituasjonen, og han giftet seg med Cornelia Metella, datter av [[Quintus Caecilius Metellus Pius Scipio Nasica|Metellus Scipio]], en bitter politisk motstander av Cæsar. Triumviratet var da dødt.<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#26]; Plutarch, ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#23.5 23.5], ''Pompey'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Pompey*.html#53 53–55], ''Crassus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Crassus*.html#16 16–33]; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#46 46–47]</ref>

I [[52 f.Kr.]] oppsto det et større opprør i Gallia, ledet av [[Vercingetorix]], som greide å forene alle de gallisk stammene. Han viste seg å være en verdig motstander for Cæsar. Han beseiret Cæsar i flere trefninger, men Cæsars beleiringsmaskiner i [[slaget ved Alesia]] klarte til sist å tvinge Vercingetorix til å overgi seg.<ref>Julius Caesar: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 7|Book 7]]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/40*.html#33 40.33–42]</ref> Til tross for spredte utbrudd av krigføring det påfølgende året,<ref>[[Aulus Hirtius]]: ''Commentaries on the Gallic War'' [[s:Commentaries on the Gallic War/Book 8|Book 8]]</ref> var Gallia blitt effektivt og nådeløst erobret. [[Plutark]] hevdet at hæren hadde kjempet mot tre millioner menn i løpet av gallerkrigen, og av dem hadde 1 million blitt drept, og ytterligere 1 million ble gjort til slaver. Romerne underkastet 300 stammer og ødela 800 byer.<ref>Plutarch: [http://etext.library.adelaide.edu.au/p/plutarch/lives/chapter48.html ''Lives of the Noble Grecians and Romans'', (chapter48)]   {{Wayback|url=http://etext.library.adelaide.edu.au/p/plutarch/lives/chapter48.html |date=20080222124832 }}.</ref> Det er imidlertid vanskeligheter i finne et mer nøyaktig antall. Cæsars egen [[Propaganda|propagandistiske]] redegjørelser og den vanlige overdrivelsen av antall i oldtidens tekster. Plutarks antall er mest sannsynlig altfor høyt. Det står likevel igjen at erobringen av Gallia var det største militære framstøt siden [[Aleksander den store]]s felttog. Til tross for alt dette var Cæsar upopulær blant sine likemenn. Særlig den konservative fraksjonen var skeptisk og mistenkte ham alltid for å ønske å la seg utrope til konge.