Redigerer Julia den eldre (avsnitt)

=== Gift med Agrippa ===
I 21 f.Kr., da hun var blitt 18 år gammel, ble Julia giftet bort til Agrippa, en mann fra [[lavadel]]en som hadde steget opp til å bli en av Augustus' fremste generaler og nær venn. Mæcenas skal i forkant ha bemerket: «Du har gjort ham så stor at enten må du gjør ham til svigersønn eller få ham drept.»<ref>Dio Cassius, 54.6</ref> Siden Agrippa var bortimot 25 år eldre enn bruden, var det et typisk arrangert ekteskap med Julia som en brikke i sin fars dynastiske planer. I denne tiden skal hun ifølge Tacitus ha hatt en langvarig affære med Sempronius Gracchus.<ref name="Tacitus_1-53"/> Ifølge Suetonius, antagelig feilaktig, var Julias ekteskapelige status ingen hindring for at hun også forelsket seg i sin stebror Tiberius.<ref>Suetonius: ''Vita Tiberii'' 7. Sitat: «vulgo existimabatur».</ref>

De nygifte bodde i en villa i Roma som i moderne tid har blitt utgravd i nærheten av dagens Farnesina i bydelen [[Trastevere]] i Roma. Agrippa og Julia fikk fem barn: [[Gaius Cæsar]], [[Julia den yngre]] (kalt Julilla), [[Lucius Cæsar]], [[Agrippina den eldre]] ([[Caligula]]s mor), og [[Agrippa Postumus]] (dvs. den [[posthum]]e, fordi han var født etter sin fars død). Fra 20. juni f.Kr. til våren 18 f.Kr. var Agrippa guvernør av [[Gallia]], og trolig fulgte Julia ham dit. Kort tid etter ankomsten ble deres første barn Gaius født, og i 19 f.Kr. datteren Vipsania Julia (Julilla, Julia den yngre). Etter at de kom tilbake til Italia fulgte et tredje barn, Lucius. I 17 f.Kr. adopterte Augustus den nyfødte Lucius og den tre år gamle Gaius.<ref>Dio Cassius, 54.18</ref><ref>Suetonius: ''Vita Augusti'', 64</ref> Han underviste dem personlig i litteratur og svømming, og i å etterligne [[håndskrift]]en hans, men adopterte ikke den yngste, Postumus, før i 4 e.Kr. da Julia var landsforvist, og de eldste brødrene Gaius og Lucius begge var døde.
[[Fil:Agrippa and julia inscription from ephesus.jpg|thumb|Inskripsjon med Agrippa og Julia i [[Efesos]].]]
Den greske historikeren [[Nikolaos fra Damaskus]] og den romersk-jødiske historikeren [[Josefus]] nevner at i sitt ekteskap med Agrippa fulgte Julia ham der han førte krig. En gang inntraff en plutselig [[flom]] i [[Troja|Ilium]] ([[Troja]]) nær vestkysten av [[Anatolia]], og de holdt på å drukne.<ref>Nikolaos i Jacoby, Felix: ''Fragmenta der Griechischein Historiker'', 2 A: 421-2</ref><ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'', 16.2.2</ref> Agrippa bøtela i sinne lokalbefolkningen med 100&nbsp;000 [[drakme]]r. Ingen torde å protestere. Først da [[Herodes den store|Herodes]], [[jøde]]nes [[konge]], ba om ettergivelse på folkets vegne, trakk Agrippa boten tilbake. Våren 16 f.Kr. reiste Agrippa og Julia gjennom de østlige provinsene, hvor de også besøkte Herodes. I oktober 14 f.Kr. besøkte de [[Athen]], hvor Julia fødte deres fjerde barn, Agrippina.

Etter vinteren vendte familien tilbake til Italia. Julia var gravid med sitt femte barn da Agrippa brått døde i mars 12 f.Kr. i [[Campania]] i en alder av 51 år. Han ble gravlagt i [[Augustus' mausoleum]]. Julia oppkalte den posthume sønnen etter hans far: Marcus Agrippa Postumus. Umiddelbart etter at gutten var født, og mens hun fortsatt var i sorg, forlovet Augustus henne med<ref>Dio Cassius, 54.31</ref> sin stesønn, den senere keiser Tiberius, som hun også ble gift med.