Redigerer
Jules Raymond Mazarin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Frankrikes mektigste mann== Kardinal Richelieu døde den 4. desember 1642. På sitt dødsleie anbefalte han kardinal Mazarin overfor kong [[Ludvig XIII av Frankrike]]. Etter kong Ludvigs død den 14. mai 1643 ble han medlem av regjeringsrådet, og dronning Anne av Østerrike, moren til den mindreårige kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], gjorde ham ''de facto'' til regjeringssjef.{{tr}} Mazarin fortsatte Richelieus antihabsburgske politikk og la grunnlaget for Ludvig XIVs ekspansjonisme. Seirene vunnet av [[Louis II de Bourbon-Condé|Condé]] og [[Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne|Turenne]] brakte franskmennene til forhandlingsbordet ved avslutningen av [[trettiårskrigen]] med traktatene i [[Münster]] og [[Osnabrück]] ([[Freden i Westfalen]]). Her var Mazarins politikk mer fransk enn katolsk.{{tr}} Han fikk brakt [[Alsace]] (men ikke [[Strasbourg]]) inn under Frankrike, han fikk på plass protestantiske fyrster i tyske sekulariserte tidligere katolske fyrstebispedømmer og abbedier som gjenytelse og takk for deres politiske opposisjon mot [[Østerrike]]. I 1658 organiserte han Rhinforbundet, som skulle være et hinder for østerriksk ekspansjon i Sentral-Europa. I 1659 sluttet han fred med det habsburgske Spania gjennom [[Pyreneene-traktaten]], som innbragte Frankrike nye territorier i sør ([[Roussillon]], [[Cerdagne]]) og i nord (deler av de spanske Nederlandene). Overfor protestantismen på hjemmebane førte Mazarin en løfte- og forhalingspolitikk. Slik fikk han ridd av for eksempel den væpnede [[Ardèche-oppstanden]] (1653) og forhindret at [[hugenottene]] bevæpnet seg. I seks år trodde de at de var på nippet til å få innfridd den beskyttelse de var blitt lovet ved [[Ediktet i Nantes]], men til slutt oppnådde de ingen ting.{{tr}} I 1644 ble spanjolenes yndling, kardinal Giovanni Battista Pamphili, valgt til pave ([[Innocens X]]). Frankrike hadde en hevdvunnen rett til å nedlegge [[veto]] mot uønskede kandidater ved pavevalg, men kardinal Mazarin hadde ikke rukket frem i tide til pavevalget i Roma. Det var stadig friksjon mellom Innocens og Mazarin.{{tr}} Mazarin beskyttet de to Barberinikardinalene [[Fracesco Barberini|Francesco]] og [[Antonio Barberini]], nevøene av den avdøde pave. Han lot dem ta tilflukt i Frankrike da det ble iverksatt etterforskninger mot dem i Roma. [[pavelig bulle|Bullen]] som paven rettet mot dem, fikk han parlamentet i Paris til å erklære for ugyldig. Frankrike raslet med sabelen og lot som det forberedte innmarsj i det pavelige [[Avignon]], og Innocens gav etter.{{tr}} Mazarin var en motstander av [[jansenismen]], skjønt snarere av politiske enn av teologiske grunner.{{tr}} På sitt dødsleie advarte han den unge Ludvig XIV om «ikke å tåle den jansenistiske sekt, ikke en gang deres navn». Strid om kardinalens politikk sammen med kongemaktens svakhet førte til to borgerkriger, kjent under betegnelsen ''[[la Fronde]]'' (1648–52). To ganger, i 1651 og 1652, måtte han flykte fra landet. De mange krenkende og satiriske pamfletter, kalt ''mazarinader'', som ble offentliggjort mot ham, påpekte gjerne hans italienske opphav.{{tr}} I tillegg var det motstand mot den tiltagende absolutisme (som hadde vokst frem fra Richelieus tid) og det økende skattetrykket. Mazarins nærmeste støtter på denne tid var, ved siden av dronningmoren, fyrsten av Condé, hertugen av [[Orléans]], kardinal [[Jean-François-Paul de Gondi de Retz|de Retz]] og ''mademoiselle'' Anna Maria di Montpensier. Mazarin ble foreslått til [[biskop]] av [[Metz]] av kong Ludvig XIV i november 1653, men fratrådte i 1658 fordi Mazarin aldri dukket opp under valget. Utnevnelsen kunne derfor aldri bli godkjent av pavestolen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon