Redigerer Julaften (avsnitt)

=== Norge ===
De eldste tradisjonene på julaften handler verken om pakker, [[julenissen]] eller juletreet,{{tr}} men om rike mattradisjoner med røtter tilbake til [[norrøn]] tid.

Julaften er på 2000-tallet den kvelden som er mest tradisjonsrik når det gjelder mat og drikke i Norge,{{tr}} selv om rettene kan variere utover landet. Blant de mest tradisjonsrike rettene er [[svineribbe]] og [[Medister|medisterpølse]], [[pinnekjøtt]], [[kalkun]] (en nyere tradisjon), [[lutefisk]] og kokt [[torsk]].  Maten blir servert med både alkoholfri drikke, [[øl]], [[akevitt]] og ulike typer [[vin]].

På 1990-tallet viste kartlegging at 95 % av innbyggerne i Norge hadde en fast meny julaften. Svineribbe var det vanligste med 60 %, medisterpølse inngikk i 32 % av familiene, pinnekjøtt og medisterkaker i 25 %, lutefisk 6 % og kalkun 6 %. Disse ingrediensene har nesten ikke forandret seg siden førkristen tid. Svineribbe dominerte på Østlandet og pinnekjøtt (eller annen rett av fårekjøtt) dominerte på Vestlandet. Kalkun var mest utbredt på Sørlandet.<ref name="Berg" />

Kjøtt av sau eller gris som festmat har ikke religiøs forankring, og gris er kjent som offerdyr fra førkristen norrøn tid. Den katolsk kirken hadde påbud om faste før jul, og dette er bakgrunn for fisk som mat julaften. Lutefisk er mye brukt i forbindelse med julen, men relativt sjelden på selve julaften. Ved tyske hoff var det vanlig å spise gåsestek, og noen av det mest bemidlede i Norge begynte å spise gås julaften på 1800-tallet. Kalkunen kom til Europa fra Amerika etter koloniseringen og erstattet i stor grad gåsekjøtt. Kalkun som julemat er utbredt i USA og England, og til dels i Frankrike og Spania. Grøt som julemat passet inn i katolsk tradisjon med faste. Før poteten ble innført, var grøt hverdagsmat i Norge.  Julaftensgrøten skulle vært ekstra god, ved at den ble kokt på melk og servert med smørøye.<ref name="Berg" />

Slaktingen av julegrisen har trolig opphav som offer til den norrøne gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103019 | side = }}</ref>

Etter middagen er det vanlig å gå rundt juletreet og synge julesanger, spise julekaker og åpne gaver.