Redigerer Judith Quiney (avsnitt)

==William Shakespeares siste vilje==
[[Image:Nash_House_Stratford.jpg|thumb|left|Nash's House, som står ved siden av stedet der [[New Place]] en gang var]]
Den uheldige starten på Judiths ekteskap<ref name=SS_wed/> har ført til spekulasjon om at dette var årsaken til at William Shakespeare i all hast endret sitt testamente.<ref name=SS_will>{{cite book
  | last = Schoenbaum
  | first = Samuel
  | authorlink = Samuel Schoenbaum
  | title = William Shakespeare: A Compact Documentary Life
  | url = https://archive.org/details/williamshakespea00scho
  | publisher = Clarendon Press
  | location = Oxford
  | year = 1977
  | pages = p. 297
  | quote = During the winter of 1616 Shakespeare summoned his lawyer Francis Collins […]. […] Revisions were necessitated by the marriage of Judith, with its aftermath of the Margaret Wheeler affair. The lawyer came on 25 March. […] Shakespeare was dying that March, although he would linger for another month.}}</ref> Han sendte først bud på sin advaokat, Francis Collins, i januar 1616.  På 25. mars gjorde han videre endringer, antagelig fordi han var døende og på grunn av sine bekymringer om Quiney.<ref name=SS_will/> I den første bevilgningen i testamentet hadde det vært en provisjon "''vnto my sonne in L[aw]''"; men "sonne in L[aw]" ble strøket ut, med Judiths navn satt inn istedenfor.<ref name=EKC_will>{{cite book
  | last = Chambers
  | first = Edmund Kerchever
  | authorlink = Edmund Kerchever Chambers
  | title = William Shakespeare: A Study of Facts and Problems
  | url = https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.182554
  | publisher = Clarendon Press
  | location = Oxford
  | year = 1930
  | pages = ii. pp. 169-180 }}</ref> Til sin datter gav han £100 "''in discharge of her marriage porcion''"; £50 til dersom hun ga opp retten til hytten på Chapel Lane og, hvis hun eller noen av hennes barn fortsatt var i live på slutten av tre år etter datoen på testamentet, £150 til.<ref name=EKC_will/> Disse pengene ble eksplisitt nektet Thomas Quiney medmindre han skulle forære henne eiendom av en lik verdi. I en separat bevilgning ble Judith gitt «min store forgylte sølvbolle».<ref name=EKC_will/>

For størstedelen av eiendommen sin, inkludert hovedhuset ''[[New Place]],'' de to husene på [[Henley Street]] og forskjellige eiendommer i og utenfor Stratford, satte Shakespeare opp en [[fideikommiss]]. Eiendommen hans ble, i nedadgående rekkefølge, gitt til de følgende: 1) hans datter, Susanna Hall, 2) ved Susannas død, til hennes førstefødte søn,n 3) til Susannas annen sønn og hans mannlige etterkommere, 4) til Susannas tredje sønn og hans mannlige etterkommere; 5) til Susannas påfølgende sønner og deres mannlige etterkommere, 6) til [[Elizabeth Barnard|Elizabeth Hall]], Susanna og [[John Hall]]s førstefødte, og hennes mannlige etterkommere, 7) til Judith og hennes mannlige etterkommere, eller 8) til den eller de arvingene som loven normalt ville anerkjenne.<ref name=EKC_will/> Denne omstendelige fideikommissen blir vanligvis antatt tolket dithen at Thomas Quiney ikke kunne betros med Shakespeares arv, selv om noen har spekulert i at det simpelthen kan ha betydd at Susanna var favorittbarnet.<ref name=EKC_will/>