Redigerer Juana Inés de la Cruz (avsnitt)

===Nonne===
Juana kom til [[Kloster|klostret]] ''[[uskodde karmelitter]] av St. Joseph'', der hun bodde i noen måneder som [[postulant]]. I 1669 trådte hun inn hos hieronymittenes orden og kloster, der hun skulle forbli frem til sin død.

I klosteret hadde Sor Juana sitt eget studierom og bibliotek og kunne ofte tale med lærde fra hoffet og universitetet. Foruten å skrive dikt og teaterstykker studerte hun [[musikk]], [[filosofi]] og [[naturvitenskap]]. Hennes små værelser var fylte med bøker, vitenskapelige instrumenter og kart. 

Til tross for sin dannelse var Sor Juana gjenstand for kritikk av sine politiske og religiøse overordnede.{{tr}} Da visekongen og hans hustru forlot Mexico i 1688 mistet hun dessuten meget av den beskyttelse hun var vant med.{{tr}}

I sine dikt kritiserte hun kolonitidens mannsdominerte samfunn, og lot stemmer blande seg fra de forskjellige etniske grupper i datidens samfunn. Da biskopen av Puebla uten hennes tillatelse utgav en av hennes skrifter under pseudonymet «Filotea de la Cruz» og kritiserte hennes interesse i sekulære studier svarte hun igen med det berømte ''Respuesta a Sor Filotea de la Cruz'' («Svar til Søster Filotea») hvor hun i skarpe toner forsvarte kvinnens rett til å tilegne seg viten og hennes likestilling med mannen i intellektuell kapasitet.<ref>Frederick Luciani. 2004. Literary Self-fashioning in Sor Juana Inés de la Cruz. Bucknell University Press</ref><ref>Anne-Sofie Ringling, Poul Rasmussen: Juana Inés de la Cruz i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 3. mai 2017 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=59814</ref> Brevet er blitt hyllet som en slags første [[feminisme|feministiske]] manifest. Dette svar medførte ytterligere kritikk, og erkebiskopen og andre krevde at hun skulle avstå fra ikke-religiøse bøker og studier. 
[[File:Fama_y_obras_póstumas_del_Fénix_de_México.jpg|thumb|Første del av '' Inundación castálida'', Sor Jianas samlede verker, Madrid, 1689]]
Kontroversen omkring Sor Juanas skrifter og presset fra omgivelsene, blant dem hennes skriftefar Núñez de Miranda, resulterte i at Sor Juana ble påtvunget en avsvergelse. Hun solgte alle sine bøker og tilhørigheter og viet seg deretter til et strengt botsliv, og gav opp alle studier og sin skriving. 

I 1695 rammet pesten klosteret. Den 17. april døde hun av sykdommen ved 44 år gammel.