Redigerer Juan Pujol García (avsnitt)

=== Uavhengig spionasje ===
I 1939, under de innledende månedene av andre verdenskrig, bestemte Pujol seg for at han måtte gjøre en innsats «for menneskehetens beste» (og for å motarbeide [[Francisco Franco|Franco]]-regimet) ved å hjelpe Storbritannia, som sammen med sitt imperium nå var Tysklands eneste motstander.

Han forsøkte å få britene interessert ved tre anledninger, blant annet gjennom sin kone (selv om Pujol senere redigerte hennes andel i arbeidet ut av sine memoarer), men de viste ingen interesse for å verve ham. Derfor bestemte han seg for å etablere seg som tysk agent på egenhånd før han kontaktet britene igjen for å tilby sine tjenester som dobbeltagent.

Pujol skapte seg en identitet som en fanatisk pro-nazistisk, spansk offentlig tjenestemann som kunne reise til London på offisielt oppdrag; han fikk også et falskt spansk [[Pass|diplomatpass]] ved å lure en typograf til å tro at han arbeidet for den spanske ambassaden i [[Lisboa]].'''<ref name="Seaman46">Seaman (2004). p. [https://books.google.com/books?id=6CAPU9Ln3RYC&pg=PA46 p. 46].</ref>''' Han kontaktet Friedrich Knappe-Ratey, en agent for det tyske [[Abwehr]] (den militære kontraspionasjen) i Madrid, med kodenavn «Frederico».<ref name="Haufler90">Haufler (2011) p. [https://books.google.com/books?id=V-Ql7Iok22wC&lpg=PA90 p. 90] «…code-named Fredrico but whose real name was Friedrich Knappe-Ratey»</ref> Abwehr bedømte Pujol som ekte vare og ga ham et lynkurs i spionasje (inkludert kodeskrift), en flaske med usynlig blekk, en kodebook og 600 dollar til dekning av utgifter. Hans instruksjoner var å flytte til Storbritannia og rekruttere et nettverk av agenter der.

Han flyttet i stedet til Lisboa, og ved hjelp av en turistguide for Storbritannia, oppslagsverk og tidsskrifter fra Lisboas offentlige bibliotek samt det han så i filmavisen, laget han tilsynelatende troverdige rapporter som utga seg å komme fra London. Han forega at han jevnlig reiste omkring i Storbritannia og presenterte sine reiseutgifter basert på priser fra en rutebok for den britiske jernbanen. En lite problem var at han ikke forstod det tolvtallsbaserte brøksystemet den britiske valutaen ble inndelt i,<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=dBhrEFWA0MgC|tittel=Operation Fortitude|etternavn=Levine|fornavn=Joshua|utgiver=HarperCollins UK|isbn=978-0-00-741324-9}}</ref> uttrykt i pund, shilling og pence, og han var ikke i stand til å oppgi sine utgifter nøyaktig. I stedet ga han et overslag og sa at han ville sende totalen senere.<ref name="MarkSeaman59">Seaman (2004). [https://books.google.com/books?id=Ut5y5vwKyW4C&pg=PA59 p. 59].</ref> I løpet av denne tiden diktet han opp et omfattende nettverk av fiktive underagenter som bodde i ulike deler av Storbritannia. Siden han faktisk aldri hadde besøkt De britiske øyer, gjorde han flere feil, som for eksempel å hevde at hans påståtte kontakt i [[Glasgow]] «ville gjøre hva som helst for en liter vin», uvitende både om skotske alkoholvaner og om at Storbritannia ikke brukte det metriske system. Hans rapporter ble fanget opp av britene, og virket så troverdige at den britiske kontraspionasjen [[MI5]] iverksatte en storstilt spionjakt på De britiske øyer.

I februar 1942, etter at også [[USA]] hadde gått inn i krigen, kontaktet enten Pujol selv eller hans kone (det eksisterer ulike versjoner av historien)<ref name="Lisbon_Route">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=BXOoHJJVdoMC&pg=PA331|tittel=The Lisbon Route: Entry and Escape in Nazi Europe|etternavn=Weber|fornavn=Ronald|utgiver=Government Institutes|isbn=978-1-56663-876-0|side=331}}</ref> den amerikanske marineløytnanten Patrick Demorest ved [[Militærattaché|militærattacheens]] kontor i Lisboa, som innså hans potensial som dobbeltagent. Demorest satte seg deretter i forbindelse med sine britiske kolleger.