Redigerer Joseph Rotblat (avsnitt)

== Tidlig virke som fysiker ==
I 1938 oppdaget [[Otto Hahn]] og [[Fritz Strassmann]] at [[uran]] bombardert med [[Nøytron|nøytroner]] ga det lettere grunnstoffet [[barium]] som resultat. [[Lise Meitner]] og [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] skrev i februar 1939 i ''[[Nature]]'' at Hahn og Strassmann hadde påvist fisjon. Rotblat funderte over dette og kom til at fisjonsprosessen ville frigjøre nye nøytroner (noe han demonstrerte i laboratoriet) som kunne utløse en kjedereaksjon og en stor energimengde ville bli frigjort i en kraftig eksplosjon. Denne konklusjonen var så skremmende for Rotblat at han første bare ville glemme det hele. I august 1939 skrev den tyske fysikeren Siegfried Flügge om mulig militær bruk av fisjon noe som gjorde Rotblat enda mer urolig ved innledningen til krigen. I april 1939 hadde Chadwick uttalt seg skeptisk men ikke avvisende til den britiske regjeringen om muligheten for atomvåpen basert på fisjon; Chadwick fremholdt at det krevde en stor mengde uran.<ref name=":0" /><ref name=":7" />

I 1939 fikk han midler til utenlandsopphold og valgte da [[Liverpool]] og [[James Chadwick]] fremfor alternativet Paris med [[Irène Joliot-Curie|Irène Curie]] og [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric Joliot]]. Rotblat kom til Liverpool i februar-mars 1939. Han kunne ikke så mye engelsk og slet med å tilpasse seg. Chadwick ble imponert av den nyskapende forskningen som Rotblat gjorde i Liverpool. Rotblat utviklet blant annet ved hjelp av elektronikk en ny metode for å identifisere og måle partikler med kort levetid for eksempel isotoper av polonium med halveringstid på 0,001 sekunder og mindre. Den tidligere metoden brukte en Geiger-teller som bare var praktisk for levetider på godt over 1 sekund. Rotblat brukte sine ferdigheter som elektriker til å oppgradere ledningsnett og strømforsyning i laboratoriet. Rotblat diskuterte muligheten for atomvåpen med Wertenstein under besøk i Warszawa sommeren 1939.<ref name=":0" /><ref name=":7" /><ref name=":14" />

=== Utvikling av atombombe ===
[[File:Atomic cloud over Hiroshima (from Matsuyama).jpg|thumb|Detonasjonen av atombomben over [[Hiroshima]], 6. august 1945. Rotblat forlot atombombeprosjektet i 1944 før en fungerende bombe var utviklet.]]
Rotblat, Enrico Fermi, Frédéric Joliot-Curie og [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] gjennomførte i 1939 hver for seg eksperimenter som viste at fisjon av uran frigjorde mer nøytroner enn som det utløste fisjonsprosessen. Dette innebar at det kunne oppsto en kjedereaksjon og en kjernefysisk eksplosjon. Det var uklart om og hvordan prosessen kunne kontrolleres.<ref name=":14" />

Høsten 1939 eksperimenterte Rotblat, på oppdrag av Chadwick, med noen av problemene knyttet til utviklingen av en atombombe. Chadwick sørget for unge assistenter til Rotblat; en av assistentene var [[Vennenes samfunn|kveker]] og Rotblats samvittighet ble plaget av at den unge pasifisten ikke fikk vite det egentlige formålet med forskningen. Rotblat konkluderte med kjedereaksjonen måtte drives av raske nøytroner ellers ville ikke atombomben være særlig ulik en kjemisk eksplosjon. Et vesentlig problem var å unngå en spontan eksplosjon. [[Cecil Powell]] kom til Liverpool i 1940 for å arbeide sammen med Rotblat.<ref name=":0" /><ref name=":7" />

Sommeren 1940 publiserte [[Edwin McMillan|Edwin M. McMillan]] og [[Philip Abelson]] at de hadde oppdaget et radioaktivt grunnstoff (tyngre enn uran) som ble brutt ned til et annet grunnstoff med [[halveringstid]] på flere millioner år. Rotblat kom til at dette var [[grunnstoff]] nummer 94, som senere fikk navnet [[plutonium]] og som kunne brukes som radioaktvit brensel i stedet for uran.<ref name=":0" /> Rotblat ønsket å undersøke det nye stoffet i laboratoriet, men dette ble lagt til side fordi forskning på uran ble prioritert.<ref name=":14" />

[[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] og [[Rudolf E. Peierls]] ved [[University of Birmingham]] utarbeidet i 1940 et notat som beskrev fremstilling av en atombombe. Frisch og Peierls drøftet saken med Chadwick og Rotblat, og Frisch kom til Liverpool for å undersøke raske nøytroner fra uran 235. Frisch-Peierls-notatet inneholdt tallverdier som bare anslått og ikke skikkelig målt i laboratoriet. [[Syklotron|Syklotronen]] i Liverpool ble brukt til dette og Rotblat utførte dette arbeidet. Rotblat anså selv målingen av energien i nøytroner avgitt ved fisjon som et av sine betydeligste vitenskapelige arbeider. Disse undersøkelsene konstaterte at det var mulig å lage en atombombe. På bakgrunn av dette etablerte britiske myndigheter en komite for å følge opp saken, kjent som [[MAUD Committee]]. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 [[Pund (masseenhet)|pund]] uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn [[TNT-ekvivalent|TNT]]. Statsminister [[Winston Churchill]] ga klarsignal til videre arbeid som fikk kodenavn [[Tube Alloys]]. I 1942 var det klart for Chadwick at det amerikanske programmet, Manhattanprosjektet, lå langt foran det britiske og at Storbritannia ikke hadde ressurser til å bygge en atombombe. I august 1943 inngikk Churchill og Roosevelt [[Québec-avtalen|Quebec-avtalen]] om at Storbritannia skulle medvirke på Manhattanprosjektet.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-013-0125-1|url=https://doi.org/10.1007/s00016-013-0125-1|dato=2013-12-01|fornavn=Lucy|etternavn=Veys|serie=|språk=en|bind=15|hefte=4|sider=451–469|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-29}}</ref><ref name=":7" />