Redigerer Joseph Priestley (avsnitt)

===Unitariansk prest og leder, filosof===
Priestley var [[Unitarisme|unitarianer]] og ble på grunn av religiøse uroligheter i [[Birmingham]] i 1794 nødt til å forlate Storbritannia og flykte til USA med sin familie. Selv om sønnen William og andre ble igjen for å beskytte familiens eiendom, greide mobben Priestleys hus «Fairhill» i brann og ødela hans verdifulle laboratorium og alle familiens eiendeler. Tjueseks andre dissenteres hjem og tre kirker til ble brent i de tre dager lange opptøyene.<ref>Dionisio, Jennifer (Summer 2010): [https://www.sciencehistory.org/distillations/magazine/birmingham-toast «Birmingham Toast»], ''Chemical Heritage Magazine''. '''28''' (2): 18.</ref> Priestley tilbrakte flere dager med å gjemme seg med venner til han var i stand til å reise trygt til London. De nøye utførte angrepene og de [[farse (teater)|farse]]aktige rettssakene mot bare en håndfull av «lederne» overbeviste mange på den tiden – og moderne historikere senere – om at angrepene ble planlagt og godtatt av lokale magistrater i Birmingham. Da kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] til slutt ble tvunget til å sende soldater til området, sa han: «Jeg kan ikke annet enn å føle meg bedre fornøyd med at Priestley er lidende for doktrinene han og hans parti har innpodet, og at folket ser dem i sitt sanne lys.»<ref>Sitert i Gibbs, 204</ref>

Parets venner oppfordret dem til å forlate Storbritannia og emigrere til enten Frankrike eller det nye USA. Dagliglivet ble vanskeligere for familien: Priestley ble framstilt brent i et bilde sammen med [[Thomas Paine]]; ondsinnede politiske tegninger fortsatte å bli publisert om ham; brev ble sendt til ham fra hele landet, der han sammenlignet med djevelen og [[Guy Fawkes]]; handelsfolk fryktet familiens virksomhet; og Priestleys venner i Royal Academy holdt avstand. Etter hvert som forholdet mellom England og Frankrike ble verre, ble det umulig å flytte til Frankrike.<ref>Graham (1995), s. 27</ref> Etter krigserklæringen i februar 1793 og det ble forbud mot korrespondanse eller reiser mellom England og Frankrike, forlot William Priestley Frankrike til fordel for Amerika. Joseph Priestleys sønner Harry og Joseph valgte å forlate England til Amerika i august 1793.<ref>Graham (1995), s. 33.</ref> Til slutt fulgte Priestley selv med sin kone, og gikk ombord på skipet «Sansom» ved Gravesend 7. april 1794.<ref>Graham (1995), s. 33.</ref> Han levde videre i USA resten av livet. Her ble han en av de første lederne for den amerikanske unitarismen. 

Priestley bekjempet det kirkelige treenighetsdogmet og flere kristologiske dogmer, og anså den øvrige kristenhets utvikling som et frafall fra urkristendommen.<ref>Mills, Simon (2009): [https://www.qmul.ac.uk/sed/religionandliterature/media/centre-for-religion-and-literature-in-english/Simon-Mills,-Joseph-Priestley-and-the-Intellectual-Culture-of-Rational-Dissent,-1752-1796.pdf Joseph Priestley and the Intellectual Culture of Rational Dissent, 1752-1796] (PDF), thesis, ''Queen Mary University of London''</ref> Dette beskrev han i ''A history of the corruption of Christianity'' (2 bind, 1782). 

Som filosof gikk han inn for en psykologisk materialisme, som utledet sjelslivet fra nervefunksjonene og betraktet psykologien som en del av fysiologien.<ref>[https://shs.hal.science/halshs-02626661/document «Priestley's Lockean problem and early neurophilosophy»] (PDF), ''HAL-SHS''</ref><ref>[https://iep.utm.edu/priestly/ «Joseph Priestley (1733—1804)»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref>

Priestleys selvbiografi, ''Memoirs'', utkom i to bind 1806-1807.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Band 21 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1240-1241}}</ref>