Redigerer Josefine av Norge og Sverige (avsnitt)

==== Søk etter passende kronprinsesse ====
Den svenske kong [[Karl XIV Johan]] hadde fra 1821 på alvor begynt å legge planer for [[Oscar I|kronprins Oscars]] giftemål. Det fantes noen prinsesser i passende alder som kongen anså som særlig interessante:<blockquote>«''Du känner mina önskningar, jag vill att du i främsta rummet skall inrikta dig på den unga prinsessan av Danmark, om hon tilltalar dig och delar dina känslor, därefter på prinsessan av Leuchtenberg och i tredje rummet på henne i Kassel och i sista rummet på henne i Weimar''» skrev kongen i et brev til sin sønn.<ref>Brev fra Karl Johan til Oscar 27. mai 1822. Sitert fra Söderhjelm (1944), s. 96</ref></blockquote>I mai 1822 gav kronprinsen seg ut på en rundreise i Europa for å treffe disse prinsessene. I [[København]] traff han prinsessene [[Caroline av Danmark|Caroline]] og [[Vilhelmine Marie|Vilhelmina]]. I Nederlandene besøkte han det kongelige hoff og ble betatt av prinsesse [[Marianne av Nederlandene|Marianne]]; ettersom hun bare var tolv år gammel var det imidlertid ikke aktuelt å vurdere ekteskap.<ref>Söderhjelm (1944), s. 98–103</ref>

Den 23. august kom Oscar på besøk til Eichstätt, der han fikk treffe den da 15-årige Josefine og hennes søsken. Innen kronprinsens ankomst hadde Josefines far prins Eugène promenert med henne i parken og fortalt om hvilken hensikt kronprinsen hadde med sitt besøk. Kronprinsen ble begeistret for henne, og den 26. august bad han om hennes hånd. 

At Josefine var [[katolikk]] var et tema som ble diskutert innen bryllupet. Josefine selv var religiøs, men hennes far interesserte seg ikke for religiøse spørsmål. Faren bad imidlertid om at den svenske kronprinsen, av hensyn til Josefines mor [[Augusta av Bayern|Augusta]], skulle la Josefine beholde sin tilhørighet til den romersk-katolske kirken. De svenske rådgiverne [[Gustaf af Wetterstedt|Wetterstedt]] og [[Carl Gustaf Löwenhielm (landshøvding)|Löwenhielm]] hadde forskjellige synspunkter på hva som var mest passende. Det fantes imidlertid et prejudikat: [[dronning Desideria]] hadde fått beholde sitt medlemskap i den katolske kirken da hun ble svensk dronning. I ekteskapspapirene ble det bare fastslått at Josefine skulle være tilstede ved (lutherske) kirkelige seremonier.<ref>Söderhjelm (1944), s. 112–118</ref>

Kronprins Oscar vendte tilbake til Sverige, og Josefine begynte å lære seg svensk. Da greve Wetterstedt vendte tilbake til München i februar 1823, kunne han konstatere at Josefine hadde gjort store framskritt i språket:<blockquote>«''Jag har redan haft äran att föra samtal om mer än en halvtimme på svenska med Hennes Kungliga Höghet''».<ref>Brev fra Gustaf af Wetterstedt til kung Karl Johan. Sitert fra Söderhjelm (1944), s. 121</ref></blockquote>