Redigerer Josef II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Enehersker===
Etter Maria Teresias død i 1780 ble han alenehersker, og gennomførte så et reformarbeide av revolusjonerende karakter og gjorde ham til den mest typiske av [[opplyst enevelde|de opplyste despoter]]. Hans mål var et desentralisert rike med tysk statsspråk, holdt sammenav hær og byråkrati. Hans omveltning gjaldt derfor de føydale institusjoner samt partikularismen i den østerrikske stat. Bøndenes kår ble forbedret; i tilslutning til fysiokratismen innførte man allmen grunnskatt, også gjeldende adelig jord. Industrien i statsområdet ble fremmet ved hjelp av tollbeskyttelser. Samtidig ble straffelovens bestemmelser lindret, sensuren mildnet og nye skoler innrettet.

Dessuten ble det gjenomført en kulturell reformpolitikk i opplysningstidens ånd: Ved Toleransepatentet 13. oktober 1781 fikk protestanter og gredk-ortodokse full religionsfrihet (jamfør Toleransediktet av 1781). Noen statskirke ble imidlertid ikke opprettet ved siden av den katolske. Protestantismen våknet til nytt liv i Østerrike, etter at den siden [[Trettiårskrigen]]s dager hadde vært så godt som gjort til intet. Fre et antall av 73.722 vokste mellom 1781 og 1787 protestantenes antall tll 156.865.

Årene 1781–1784 så også en rekke edikt rettet mot den katolske kirkes geistlighets uavhengighet og stilling  (''[[josefinismen]]''). Ediktene foreskrev at pavens og utenlandske åndeliges anordninger krevde bifall fra Østerrikes verldslige herre for å være gyldige. De forbød også munkeordene å ha forbindelse med sine utenlandske overordnede, de forbød østerrikske undersåtter å besøke ''[[Collegium germanicum]]'' i Roma. Videre opphevde de geistlig domsrett i verdslige søksmål, og biskoper ble påbudt å først avlegge ed til statherren, dernest tll Roma. Fra januar 1782 begynte klostrenes antall å innskrenkes; av 2.163 kloster i Habsburgmonarkiet ble til 1786 sammenlagt 738 inndratt. Hele grupper av kongregasjoner ble tvangsopphevet. De gods som tilhørte de opphevde kongregasjoner ble satt under hoffkammerets forvaltning. Det ble gitt fordninger om gudstjenesten, prosesjoner ble rett og slett forbudt. 

Josef brøt med morens repressive system hva gjaldt jødene. De siste krav på ytre igjenkjenningstegn på klesdrakten ble fjernet, jødenes personlige skatt avskaffet, de fikk samme privatrettslige stilling som andre og de fikk tiltrede til skoler og universitet. Denne tidlige emansipasjon av jøder i Østerrike skulle senere sette preg på det kulturelle miljø i Wien og annetsteds i landet.

[[Livegenskap]]et ble avskaffet i 1781. Reformen, som vakte stor internasjonal oppsikt, bestod i at det forhold av «arvelig underdanighet» hvorved bønder stod i til sina herrer ble betydelig lettet. Det var hovedsakelig den jordbrukende befolkning i de magyarsk-slaviske områder som hadde nytte av reformen, for i de tyske landsdeler var det siden lenge siden ikke snakk noen egentlig personlig livegenskap. Den dagsverksskyld som herrene kunne kreve ble minsket; bøndene ble trygget i besittelsen av sin jord og deres byrder lindret i noe monn. En viktig sak var at bøndene nå ble skattepliktige umiddelbart til staten og slik erkjent som en stand med medborgerlige plikter og rettigheter.

I 1787 ble adelens ''forum privilegiatum'' opphevet, og standen likestilt med andre medborgere for loven. Et vidløftig lovreformarbeid pågikk samtidig. I 1783 trådte ny ekteskapslov i kraft: ekteskapet ble nå en borgerlig akt som fant sted for statsmyndigheten. I 1786 fulgte arvelog og familierett og i 1787 den nye josefinske straffelov.

Josef var stadig på reisefor for å gjøre seg kjent med alle landsdeler i riket, og sette seg inn i befolkningens levekår.

Reformenr resulterte i at misnøye og motstand oppstod blany tyske fyrstehus, kirken og adeln. [[Pave Pius VI]] besøkte i 1782 Josef i Wien og forsøkte å overtale ham til å frafalle sine reformplaner, men dette var forgjeves.

Josefs lite heldige deltakelse i [[Russlands tyrkiske krig i 1787–1791]] utløste motstand fra de partikularistiske og adelen. Opprørbervegesene i Ungarn og [[de østerrikske Nederlandene|Nederlandene]], som fra 1789 ble påvirket av [[Den franske revolusjon]], tvang Josef til der å avstå fra sine reformer i 1790. Han var da dødssyk.

Josef IIs yngre bror, Leopold II, som ettertrådte den barnløse Josef etter hans død, så seg nødt til å gjenkalle mange av reformene. Bøndene fortsatte imidllertid å være fri og forvaltningen som Josef II innførte stod fast, som for eksempel humaniseringen av rettsvesenet, innføringen av trosfrihet samt gjennomføring av allment skolevesen.