Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

==== Reisen med Nansen ====
[[File:P509 Map of the Kara Sea and adjoining territories, showing the track of The Correct and the ice conditions.jpg|thumb|SS «Correct»s rute gjennom Karahavet til Sibir i 1913, fra Nansens bok ''Gjennem Sibirien''.]]
[[Fil:No-nb bldsa 3f041.jpg|mini|«Correct» med en russisk lekter og slepebåten «Turukhansk», ved munningen av Jenisej, 1913. {{byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:Nansen F. - Through Siberia. The Land of the Future - 1914.pdf|thumb|Fridtjof Nansens bok fra reisen, utgitt i 1914.]]
I 1913 fikk Lied med seg [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) som gjest etter offisiell invitasjon fra Russland. Nansen var ikke spurt da Lied ordnet invitasjon fra russiske myndigheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fridtjof Nansen | isbn = 8205067481 | isbn = 8205067503 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903002 | side = }} </ref> De reiste med lasteskipet SS «Correct» på 1650 tonn, som ble kledd med 16 cm eikeplanker for å motstå havisen. I 1913 hadde Russland akkurat satt opp stasjoner for trådløs kommunikasjon langs kysten og Lied fikk tillatelse til å bruke disse. Lied og Nansen gikk om bord i «Correct» i Tromsø. «Correct» var lastet med 6000 tønner sement til jernbaneanlegget i Sibir og skulle returnere med sibirske varer.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

De brukte tre uker fra Tromsø til [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] ([[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde gitt stedet ved munningen av Jenisej navn). Med på reisen var også Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania; og leder for reisen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra [[Jenisejsk]]. Nansen var en legende i Russland og fungerte som døråpner for Lied.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

Nansen forteller om reisen i boken ''Gjennem Sibirien''. I ettertid begrunnet Nansen reisen til Sibir på forskjellige måter avhengig av hvem han snakket med. I Royal Geographic Society i London la han vekt på studier av isforholdene, i Russland la han vekt på betydningen av den nordlige ruten for den økonomiske utviklingen av Sibir. Et mulig personlig motiv er det nylige tapet av den yngste sønnen og sorgen som hemmet ham. I Lieds fremstilling ble Nansen motivert av eventyrlyst og utforskertrang da Lied la viste ham de nyeste kartene over Sibir. Lied var imponert over at den 20 år eldre Nansen var i bedre form enn ham selv.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref><ref name="Aasheim" /><ref name=":1">Nansen, Fridtjof: ''Gjennem Sibirien''. Kristiania: Jacob Dybwads forlag, 1914.</ref><ref name="Nielsen" /> 

Reisen sammen med Nansen ble omtalt i verdenspressen og var en suksess for Lied.<ref name="Aposten06102005" /> Nansen holdt i St. Petersburg foredrag om ekspedisjonen. Lied selv holdt foredrag på russisk i St. Petersburg, på fransk for Soicété Nautique i Paris, og på tysk for det geografiske selskapet i Hamburg.<ref name="Lied" />

Handelen fortsatte i 1914 blant annet med innførsel av store mengder sement til bygging av [[Den transsibirske jernbanen]], som krysser Jenisej ved Krasnojarsk. Returvarene fra Sibir var tømmer, smør, [[hamp]], [[lin]], pelsverk, [[grafitt]] og gåsefjær.<ref name="Aasheim" />{{rp|171}} Lied var norsk konsul i Krasnojarsk. I 1916 satte han i byen Maklakovo (nå [[Lesosibirsk]]) ved Jenisej opp et komplett «Bolinder»-sagbruk fra Sverige. Omkring 200 mann arbeidet ved sagbruket da Lied satte det i drift. Lied ansatte norske ledere til å drive sagbruket.<ref name="Bykonia" /> Sagbruket er (2016) fortsatt i drift som et av Russlands største, med flere tusen ansatte. Et av hans skip ble i 1917 senket av en ubåt, og broren Hjalmar omkom.<ref name="Kjersem" />