Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

== Motstandskamp mot den tyske invasjonen ==
[[Fil:Quisling for Norge.jpg|thumb|upright|[[Vidkun Quisling]] utnevnte Lie til justisminister i sin [[Vidkun Quislings første regjering|kortvarige kuppregjering 9. april 1940]], men Lie valgte heller å kjempe mot den tyske invasjonen.{{Byline|Fra samlingene til [[Hedmarksmuseet]]}}]]
Da [[Angrepet på Norge i 1940|tyskerne angrep Norge i 1940]], var Lie fremdeles i Kirkenes. Han hilste ikke det tyske overfallet velkommen, men var innstilt på å forsvare landet mot enhver invaderende fiende. Samtidig rettet han sitt sinne mot [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]] som han mente hadde framprovosert det tyske overfallet ved å opptre ettergivende overfor England.<ref name="r128">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 128.</ref>

Lie ble meget oppbrakt da han kvelden 10. april<ref>[[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 77.</ref> fikk melding om at Quisling hadde oppnevnt ham som justisminister i [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kortvarige kuppregjering 9. april 1940]]. Lie sammenlignet Quislings kuppregjering med [[Terijokiregjeringen]] til [[Otto Ville Kuusinen|Otto Kuusinen]] og tok avstand fra den.<ref name="r128" /> Hans protest mot ministerutnevnelsen ble også offentliggjort i Finnmark Radio kl 23.00 10. april, og gjentatt i senere samtaler med [[Carl Joachim Hambro d.e.|C.J. Hambro]] i [[Stockholm]], samt til svenske journalister. Det gikk melding om dette ut over [[Tidningarnas Telegrambyrå]] 11. april.<ref>[[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 78.</ref> Han sendte også et telegram til Quisling med denne beskjed. Fiendskapet mellom Lie og Quisling fortsatte under hele okkupasjonen.

For å renvaske seg og for å slutte seg til sin militære avdeling, der Lie var mobiliseringsdiponert som krigspolitimester<ref>{{Kilde bok| forfatter = Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 | utgivelsesår = 1979 | tittel = Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste | isbn = 8200705285 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601074 | side = }}</ref>, anmodet han sine overordnede om tillatelse til å reise sørover. Dette ble innvilget, og han reiste sammen med to kolleger fra Utrykningspolitiet. 12. april passerte de grensen ved Utnes med hest og slede, reiste med bil til [[Ivalo]], med buss via [[Rovaniemi]] til [[Torneå]] hvor de krysset grensen til Sverige. Deretter gikk de på ski til [[Kiruna]], og tok derfra nattoget til Stockholm. Her snakket Lie med Hambro på Den norske legasjon og med svenske medier om at han tok avstand fra Quisling og hevdet han følte seg krenket over å stå på Quislings ministerliste.<ref>[[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 79.</ref>

Lie kom seg inn i Norge ved [[Drevsjø]] 20. april 1940. Her traff han blant andre [[Ragnvald Hvoslef]] som også var blitt ufrivillig innlemmet i Quislings kuppregjering. Lie reiste deretter over [[Rena]] og med fly til et islagt vann ved [[Øyer]].<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s.134.</ref> 21. april meldte han seg til tjeneste for Hærens Overkommando, som var midlertidig forlagt i skolebygningen på veien til [[Ringebu]]. Fordi han var vernepliktig kaptein ble han satt inn i et nyopprettet militærpoliti i området Ringebu. Den 30. april stilte han seg opp ved [[Lesja kirke]] i full feltutrustning for å vente på de fremrykkende tyske styrkene.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 138.</ref> En av motorsyklistene stoppet og ba ham overgi seg. Slik ble han tysk krigsfange, men frigitt etter kort tid etter å ha avgitt æresord på ikke å slåss mot tyskerne.

Ifølge Mølmen var Lie på Lesjaskog mens det omkring 23. april ble arbeidet med å rydde en flystripe på det islagte og snødekte [[Lesjaskogsvatnet]]. Lie skal ha opplyst til de norske offiserene der at han hadde fått i oppdrag av den norske overkommandoen å finne et egnet hovedkvarter for de britiske styrkene. Etter at Lesjaskog var oppgitt rømte britene mot Åndalsnes og de første tyske soldatene kom fra Dombås på vei til Åndalsnes skal Jonas Lie iført hjelm, våpen og uniform ha begynt å gå i motsatt retning, uten at de møtende tyske soldatene reagerte. På Lesja møtte Lie den tyske sjefen, [[Richard Pellengahr|general Pellengahr]].<ref>Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref> Ifølge Rødder var Jonas Lie lenger sør i Gudbrandsdalen 23. april, men var på Lesja 30. april mens britiske styrker gjorde retrett mot Åndalsnes. Mellom Lesja og Dombås traff han general Pellengahr som Lie overga seg til. Pellengahr kjørte motorsykkel og Lie fikk skyss i sidevognen til Dombås.<ref>[[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 83.</ref>