Redigerer Jon Lauritz Qvisling (avsnitt)

===Forfatter===
En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som ''Om aanderne eller englene''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041548001|tittel=Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære|forfatter=Qvisling, J.L.|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1890}}</ref> (1890) og ''Djævelen og hans engle'' (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf [[Hans Fredrik Dahl]] kommenterer at ''«bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.»'' (Hans Fredrik Dahl: ''Vidkun Quisling: En fører blir til'', 1991, s. 41.)

I sitt kjente lokalhistoriske verk ''Gjerpen. En Bygdebok'' (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (''Gaardshistorie I'', «Klosteret på Gimsø»).