Redigerer John Vereker (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble han gitt kommandoen over [[British Expeditionary Force]] (BEF) i [[Frankrike]], og han overtok denne [[19. september]] [[1939]]. Etter [[Phony War]], angrep Tyskland gjennom [[Ardennene]] i [[1940]] og delte de allierte styrkene.

Gort gjennomførte et motangrep ved Arras 21. mai med to divisjoner. Angrepet var så kraftig at den tyske kommandør Rommel trodde han var angrepet av fem divisjoner. Han slo alarm og Hitler beordret en to-dagers stans i fremrykkingen for å få forsterkninger på plass. Dette to-dagers oppholdet i tyskernes fremrykking er betegnet som strategisk utslagsgivende for utfallet av krigen fordi det muliggjorde den etterfølgende evakueringen av BEF fra Dunkerque (John Keegan: ´The Second World War´, Pimlico, London, 1989, s. 65-66).

Sambandet mellom BEF og den franske overkommandoen var brutt, og 25. mai måtte Gort på egen hånd beslutte å se bort fra ordren om å angripe sørover, og siden posisjonen var så presset, heller trekke seg tilbake nordover. Slik lyktes det å evakuere BEF, sammen med tusenvis av franske soldater å evakuere fra Dunkerque under slaget om denne byen.

Tilsammen ble 338 226 soldater evakuert under den såkalte [[Operasjon Dynamo]]. Gort har i ettertid fått honnør for sin håndtering av denne situasjonen, i første rekke fordi så mange soldater ble reddet, men også det at man på denne måten unngikk et totalt og demoraliserende tap. Kritiske røster påpeker at Gort ikke fulgte ordren om å slutte seg til de franske styrkene kamp lenger sør og deres forsøk på å etablere en større motoffensiv mot tyskerne og slik fremsto som defaitistisk og underminerte en samlet, alliert aksjon.

Da han 1. juni vendte tilbake fra Dunkerque, ble han adjutant for kong Georg VI, og 25. juni reiste han med [[Duff Cooper]], til [[Rabat]] i [[Marokko]] for å samle anti-nazistiske, franske statsråder, men ble i stedet arrestert av [[Vichy]] [[gendarmeri]]. Han ble imidlertid rask løslatt og vendte tilbake til England.

Han overtok deretter jobben som leder for opplæring av Heimevernet (''British Home Guard'') og benyttet anledningen til å besøke [[Island]], [[Orknøyene]] og [[Shetland]]. I årene 1941–1942 var han [[guvernør]] i [[Gibraltar]] (1941–42), hvor han mot regjeringens ønsker fikk utvidet flystripen ved hjelp av utfyllinger i sjøen, han ble senere takket av [[Krigskabinett]]et for sin forutseenhet da denne flyplassen viste seg å være av avgjørende betydning for Storbritannia under slaget om Middelhavet. Som guvernør på Malta i årene 1942–1944 viste han sitt mot og lederskap under beleiringen og isolasjonen av øya, og han fikk av malteserne det såkalte ''Sword of Honour''.

[[20. juni]] [[1943]] ble han på Malta utnevnt til britisk feltmarskalk av kongen. 29. september samme år var Gort til stede sammen med generalene [[Dwight D. Eisenhower]] og [[Harold Alexander]] da den [[Italia|italienske]] marskalken Pietro Badoglio i [[Valletta]] undertegnet Italias kapitulasjon.

Da krigen sluttet var han [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] for [[Palestinamandatet]] og [[Transjordan]]. Under et møte i november 1945 med feltmarskalkene [[Alan Brooke]] og [[Bernard Montgomery]] kollapset Gort og ble fløyet til [[London]], hvor det ble avklart at han hadde [[kreft]].

Han var svigerfar til major [[William Sidney, 1. viscount De L'Isle]] og fetter til general [[Ian Standish Monteith Hamilton]]. Gort var til stede da hans svigersønn mottok [[Victoria Cross]] fra Harold Alexander 3. mars 1944 i Italia.