Redigerer John Steinbeck (avsnitt)

=== Om noen av bøkene ===

==== ''Månens gylne beger'' (1929) ====
Debutromanen ''Månens gylne beger'' må karakteriseres som en røverroman, i dette tilfelle også bokstavelig. Vi følger piraten Henry Morgan, for så vidt en historisk person, gjennom hans karriere; helt til han møter Kvinnen som han faller for, kvinnen som han ikke kan røve, men må vinne gjennom hennes frivillige overgivelse. Boka er svært utypisk for forfatterskapet, men har for så vidt kvaliteter som historisk-romantisk underholdningsroman.

==== ''Om mus og menn'' (1937) ====
Den korte romanen ''[[Om mus og menn]]'' er en tragisk historie om to omstreifende landarbeidere, hvor den ene må ta livet av sine tilbakestående venn for å verge ham fra en lynsjemobb.

==== ''Vredens druer'' (1939) ====
Hovedverket ''[[Vredens druer]]'' er en skildring av bønder som bryter opp fra sine små gårder i [[Midtvesten]], og begir seg på vandring vestover på jakt etter dagarbeid. Historien foregår i [[Den store depresjonen|depresjonsårene]], og forteller historien til en familie av ''[[okies]]'', under den økologiske katastrofen ''[[Dust Bowl]]''.<ref name="SE">Snorre Evensberget. ''Litterært leksikon''. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8</ref><ref name="NCL">Neils Chr. Lindtner. «Amerikansk litteratur». I: ''Verdens litteraturhistorie; bind 11; mellomkrigstiden.'' Redigert av [[Edvard Beyer]] mfl. Cappelen, 1974</ref>  Steinbeck reiste ikke selv til de rammede områdene og baserte beskrivelsen på  reportasjer og fotografier, blant annet [[Arthur Rothstein|Arthur Rothsteins]] fotografier.<ref>Swensen, J. R. (2015). ''Picturing Migrants: The Grapes of Wrath and New Deal Documentary Photography'' (Vol. 18). University of Oklahoma Press.</ref>

Romanen ble filmet året etter med Henry Fonda i hovedrollen som [[Tom Joad]]. Tom Joad har inspirert musikk av blant andre [[Woody Guthrie]] og [[Bruce Springsteen]].

==== ''Natt uten måne'' (1943) ====
''Natt uten måne'' er holdt i en legendeform, hvor tid og sted fremstår på samme tid konkret og irrelevant. Det er godt kjent at Steinbeck skrev boka som en hyllest til den norske motstandsbevegelsen. En gruppe okkupanter landsettes og besetter byen. Innbyggerne reagerer ulikt, fra kjøpmannens forræderi, via trassighet og til borgermester Ordens resignerte, verdige motstand. Størst inntrykk gjør foruten borgermesteren, den unge enken ''Molly Morden'', som må se sin mann drept av okkupantene, og hevner ham da en ambivalent okkupasjonsoffiser kommer hjem til henne. Romanens sluttscene, hvor borgermesteren føres bort for å drepes er gripende i hans haltende gjengivelse av Sokrates avskjedstale, og i sin moral: at en okkupant aldri vil lykkes i å kvele et fritt folk ved bruk av makt.

==== ''Pippin IV's korte regjering'' (1957) ====
''Pippin IV's korte regjering'' er en utypisk Steinbeck-roman, og kan minne om Mark Twains satire over det pompøst engelske i for eksempel ''A Connecticut Yankee in King Arthur's Court'' og ''Milliondollarseddelen''. Hos Steinbeck er det det franske småborgerskapet som utsettes for en kjærlig ironi som riktignok er mildere enn Twains. Handlingen foregår i en fiktiv samtid hvor den franske republikken bryter sammen. Genealoger oppdager at den milde småborgeren, gjennom mange ledd og generasjoner, er den nærmeste ætling til den franske tronen. Boken, som må betegnes som en sjarmerende bagatell, dveler så ved Pippins motvilje, ved de absurde seremonielle omstendigheter, og ved familiens reise for å unnslippe kongeverdigheten.

==== ''Vår misnøyes vinter'' (1961) ====
Steinbecks siste roman ''Vår misnøyes vinter'' er en småby-[[parafrase]] over temaet «hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men gjør skade på sin sjel», i form av en konflikt mellom det latterlig hederlige, og det selvoppholdende «fikseriet». 

==== '''''Turen med Charley''''' (1963) ====
''Turen med Charley'' ble hans siste bok. Det var en reiseskildring fra en rundreise gjennom USA, og ble en kjærlighetserklæring til landet og folket. Som dette: ''«Jeg forelsket meg i Montana. Andre stater kan jeg beundre, anerkjenne, respektere, ja, ha meget til overs for, men for Montana føler jeg kjærlighet, og den er vanskelig å definere mens den står på. Det er noe storslagent ved Montana. Alt er i mektig målestokk, men ikke overveldende. Gresset er frodig og fargene friske, og fjellene er slik som jeg ville skapt dem, hvis fjell noensinne sto på min dagsorden»''