Redigerer John Mair (avsnitt)

=== Senere karriere ===
I [[1510]] diskuterte Mair de moralske og juridiske spørsmålene som oppsto ved den spanske oppdagelsen av [[Amerika]]. Han hevdet at de innfødte hadde politiske rettigheter og eiendomsrett som ikke kunne bli invadert, i det minste ikke uten godtgjørelse. Han benyttet også de nye oppdagelsene til å argumentere for muligheten av innovasjoner i alle former for kunnskap og viten ved å si «Har ikke [[Amerigo Vespucci]] oppdaget land som var ukjente for [[Klaudios Ptolemaios]], [[Plinius den eldre]] og andre geografer opp til i dag? Hvorfor kan ikke det samme skje innenfor andre sfærer?» På den samme tiden var han utålmodig over den humanistiske kritikken av logikkanalyser av tekster som blant annet Bibelen. «...disse spørsmålene som humanistene tenker fåfengt, det er som en stige for intelligensen å strekke seg mot Bibelen» (som han andre steder, kanskje uklokt, kalt «de letteste delene av teologien»). Uansett, i [[1512]], som en god humanist lærte han seg [[gresk]] fra [[Girolamo Aleandro]] som hadde gjenintrodusert studiet av gresk til Paris. Aleandro skrev at «mange skolastikere som kan bli funnet i Frankrike og som er ivrige studenter av ulike former for kunnskap og flere av disse er blant mine mest trofaste tilhørere, som John Mair, doktor i filosofi».

I [[1518]] dro Mair tilbake til Skottland for å bli rektor av [[University of Glasgow]] og dessuten kannik av katedralen, sogneprest i Dunlop og kasserer av Chapel Royal. Han dro flere ganger tilbake til Paris, sjøvegen en gang, og ble liggende i [[Dieppe]] i tre uker på grunn av en storm, og ved land andre ganger, og spiste middag gjennom England sammen med sin venn, kardinal [[Thomas Wolsey]]. Sistnevnte tilbød Mair en posisjon ved sitt nye college ved [[University of Oxford]], som skulle bli ''Cardinal's College'', (senere [[Christ Church (Oxford)|Christ Church]]), men Mair takket nei. I [[1528]] utstedte [[Frans I av Frankrike]] Mair med et patent av naturalisering, noe som gjorde ham til en naturalisert borger av Frankrike.

I 1533 ble han gjort til rektor av St Salvator's College ved [[University of St Andrews]] som da var det mest betydningsfulle lærested i Skottland og som trakk til seg menn som [[John Knox]] og [[George Buchanan]]. Mair savnet Paris dog; «når jeg var i Skottland tenkte jeg ofte på hvordan jeg kunne dra tilbake til Paris og undervise som jeg pleide og høre disputter». Han døde i [[1550]] (kanskje også på 1. mai), og da var hans verker lest over hele Europa og hans navn æret overalt inntil [[reformasjonen]]s stormer kom til feide alt vekk, iallfall i hans eget land, hvor han ble avvist som gammel metodelære.