Redigerer John Dee (avsnitt)

=== Samarbeidet med Kelley ===
I senere år oppga Dee likevel matematikken og håpet om at dette faget ville røpe tallmønstre som kunne avdekke verdens skjulte struktur. I stedet ble han interessert i [[tallverdi|tallenes skjulte betydning]]. I 1581 holdt han derfor en seanse hjemme hos seg i Mortlake, der han forsøkte å tilkalle engler for å bli opplært i deres hemmelige visdom. Ved hjelp av den rette «[[tolk]]en» håpet han å kunne overtale englene til å lære ham språket sitt. Mye av dette involverte tolkning av tallkoder.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 196), Damm forlag, 2005, ISBN 82-496-0703-1</ref> I 1582 ansatte han en Barnabus Saul som «seer», men denne ble skremt da han ble utspurt om sine okkulte aktiviteter, og sa seg opp.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 352)</ref> Men alt 10. mars 1582 meldte det seg i stedet en mørk unge ire som kalte seg Edward Kelley og påberopte seg evner som «seer». Edward Talbot som han egentlig het, hadde vært apotekerlærling, men som skriver i [[Lancashire]] ble han tatt i [[dokumentfalsk]] og fikk ørene skåret av som straff. Resten av livet gikk han med langt hår og en svart lue med lange klaffer for å skjule mangelen, og såpass redd var han for øvrigheten at han skiftet [[etternavn]] til Kelley. På et [[vertshus]] i Wales hevdet han å ha kommet over et manuskript og to små medisinflasker med pulver, alt dette hentet fra graven til en tryllekyndig biskop.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 196)</ref>

Dee lot den nyankomne prøve seg, men forklarte at han ikke selv var noen magiker, for ordet «magi» hadde en dårlig klang i hans ører. Kelley sa seg enig, falt på kne og ba høytidelig. Så kikket han inn i glasset, og før et kvarter var gått, beskrev han en [[kjerub]] han sa han skimtet inni der. Dee identifiserte den straks som [[erkeengelen Uriel|uriel, lysets engel]]. Engelen kunne ikke kommunisere, fanget inni krystallen. Men for Dee var dette begynnelsen på en ny epoke i livet, da [[de vises sten]] var innenfor rekkevidde. Han ba straks Kelley flytte inn, noe Jane Fromond var imot. Dees kone kom seg aldri til å like Kelley, som snart giftet seg med en jente fra stedet. Slik Dee har beskrevet seansene deres, falt Kelley i lett transe, eller lot slik, og fikk kontakt med diverse «veivisere»; en het Medicina. Disse hentet ånder. Dee antok at disse var engler. Den ene spurte Dee om han trodde hun var gift med en juvelér, siden hun gikk med [[juvel]]er. Dee svarte at han var «sikker på at hun var en budbringer fra Jesus, fordi Jesus hadde kjøpt det evige livs juvel med sitt dyrebare blods juvel». Kelley kjedet seg trolig, han snek seg ut når han så sitt snitt, klaget over at åndene snakket fremmede språk, og fikk iblant raserianfall.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 353-54)</ref> 

Seansene ble utført i en atmosfære av intens [[Kristendom|kristen]] hengivenhet, etter perioder av renselse, [[bønn]] og [[faste]].<ref>Calder, I. R. F. (1952): ''John Dee Studied as an English Neo-Platonist; Ph.D. Dissertation'', London: ''The Warburg Institute, London University''</ref> Dee fastholdt at englene dikterte flere bøker for ham på englespråk, som Dee kalte for «[[enok]]iansk».<ref name="MC">Meric Casaubon (1659, gjenutgitt av Magickal Childe (1992)): ''A True & Faithful Relation of What passed for many Yeers between Dr. John Dee (A Mathematician of Great Fame in Q. Eliz. and King James their Reignes) and some spirits''. New York: Magickal Childe Pub.. ISBN 0-939708-01-9.</ref><ref name="JD1"> Dee, John: ''Quinti Libri Mysteriorum. [[British Library]]''. Se også [http://www.esotericarchives.com/dee/sl3188.htm Mysteriorum Libri Quinque], Esotericarchives.com</ref> Han tegnet en magisk plate malt i strålende farger med navnene på de syv mektigste englene: Zabathiel, Zedekiel, Madimiel, Semeliel, Nogabel, Corabiel og Lavaniel. Platen lot ham angivelig kommunisere med englene, og i 1583 tydet han et budskap som beskrivelsen av [[halshugning]]en av en høy vakker kvinne, mens et annet budskap var en advarsel om et angrep av en fremmed sjømakt. [[Maria Stuart]] ble halshugget i 1587, og [[den spanske armada]] angrep i 1588.<ref>''Mystikk og mysterier'' (s. 65-68), ''[[Det Beste]]'', ISBN 9788270101405</ref>

I 1583 opplevde Dee en visjon av en barneengel som svevde utenfor vinduet, mens den holdt et [[krystall]]egg. Han identifiserte den som Uriel, lysets engel. Da også [[erkeengelen Mikael]] viste seg og fortalte Dee at han ikke hadde noe å frykte, tok han opp krystallegget,<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 354)</ref> som nå befinner seg på ''[[British Museum]]''.<ref>[https://www.britishmuseum.org/collection/object/H_SLCups-232 Dees krystallegg,] ''[[British Museum]]''</ref> 
[[Fil:Kober_Stephen_Bathory.jpg|thumb|upright|John Dee fikk [[audiens]] hos kong [[Stefan Báthory]] (1533–86) av Polen.]]
Samme året ba den polske ''[[voivod]]'' Albert Łaski Dee om å stille horoskopet til den franske [[Henrik III av Frankrike|kongen Henrik 3.]] ''Voivoden'' ønsket også å bli spådd om egne fremtidsutsikter. Łaski kom så ofte til huset i Mortlake at Dee til sist måtte be dronning Elizabeth om penger til underhold av gjesten. Polakken var så imponert av Dee og Kelley at han ba dem bli med seg til [[Praha]] der han skaffet dem [[audiens]] hos [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|keiser Rudolf 2.]] Dee mislikte ideen, men Kelley fikk overtalt ham. I september 1585 dro Dee og Kelley til kontinentet, med hver sin kone og Dees barn. Reisen kom til å vare i fire år.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 355)</ref> 

Det viste seg at Łaski var konkurs og lite velsett i sitt hjemland.<ref name="CM"> Mackay, Charles (1852): [http://www.econlib.org/library/Mackay/macEx4.html#Ch.4, The Alchymists (file a.) "Kapittel 4: The Alchymists or Searchers for the Philosopher's Stone and the Water of Life"] i: ''Memoirs of Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds''. London: Office of the National Illustrated Library.</ref> Dee og Kelley begynte et nomadeliv i Sentral-Europa, men de fortsatte med seanser som Dee nedtegnet omhyggelig.<ref name="MC" /><ref name="JD1" /> Han fikk audiens hos keiser Rudolf 2. i [[borgen i Praha]] og hos kong [[Stefan Báthory]] av Polen, og forsøkte å overbevise dem om betydningen av å kommunisere med englene. Hans møte med den polske kongen skjedde på kongeslottet i Niepołomice i nærheten av Kraków, den gang hovedstaden i Polen. Dette ble senere analysert av polske historikere som Ryszard Zieliński, Roman Żelewski og Roman Bugaj, og forfatteren Waldemar Łysiak. Mens de generelt anerkjente ham som en mann med store kunnskaper, pekte de også på hans forbindelse med det engelske hoffet (skjønt Dee på dette tidspunkt hadde liten påvirkningskraft i England) og mente at møtet kunne ha skjulte politiske hensikter. Den polske kongen var en from katolikk, mens den engelske dronning ble framstilt som en farlig protestantisk [[kjetter]]. Kong Stefan Báthory var skeptisk til alt overnaturlig, og Dee understreket derfor at alle profetiske avsløringer ble avsluttet med [[Kristus]], og at han ikke tok del i noe som gikk imot katolsk kirkelære.

Dee hadde alt rykte på seg for å kunne snakke urspråket som [[Adam og Eva|Adam]] hadde snakket i [[Edens hage]], språket som englene brukte seg imellom. Dee ble også sagt å forstå [[fugl]]enes språk, som [[Sigurd Fåvnesbane]] og andre sagnskikkelser. Likevel mislyktes audiensen hos keiser Rudolf. Dee forutsa at [[det tysk-romerske rike|keiserens rike]] ville gå seirende ut av en kamp mot [[det ottomanske rike]], om bare Rudolf ville angre sitt syndige liv. Dette falt ikke i god jord, og Rudolf fikk paret satt under [[etterforskning]]. Til sist fikk pavens [[nuntius]], med støtte fra keiserhoffets spanske fraksjon, overbevist Rudolf om at Dee og Kelley burde forvises. Imidlertid ble de værende i [[Böhmen]], ettersom adelsmannen Wilhelm von Rosenberg (Vilem Rozmberk, 1535-92)<ref>[https://de.wikisource.org/wiki/BLK%C3%96:Rosenberg,_Wilhelm_von Wilhelm von Rosenberg]</ref> ga dem husrom på godset sitt i Trebon. Her fortsatte de sine eksperimenter, til Kelley gikk lei av engler og tallkoder, og i 1587 kunngjorde sin avreise. Dee følte seg rent fortapt, særlig da Kelley hevdet at han hadde rådført seg med englene, og at Uriel forlangte at Kelley og Dee skulle være felles om alt, også sine koner.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 197)</ref> Jane Fromond ble utav seg, men skal ha falt til føye. Dee nevner i sin dagbok at hun ni måneder senere nedkom med en sønn som ble døpt Theodorus Trebonianus, dvs. «Guds gave i Trebon».<ref>[https://www.lrb.co.uk/the-paper/v23/n08/charles-nicholl/the-last-years-of-edward-kelley-alchemist-to-the-emperor Kelleys siste år]</ref>
 
1588 var året da, ifølge englenes [[profeti]]er, [[kosmos]] skulle fullstendig restitueres. Men 1588 kom og gikk, og Dee fant ingen annen forklaring enn at det hadde vært snakk om 1688 i stedet.<ref>[https://www.cambridge.org/core/books/abs/john-dees-conversations-with-angels/epilogue/E250D7E431EDF2020E4F0CC5131CF6D0 Deborah Harkness: John Dees englesamtaler, ''Cambridge University Press'']</ref> I 1589 sendte dronning Elizabeth bud på Dee, og han så aldri Kelley igjen.<ref name="CM" /><ref>[http://www.alchemyguild.org/history.htm «History of the Alchemy Guild»], ''International Alchemy Guild''</ref> 

Ved avreisen fra England hadde Dee overlatt det meste av boksamlingen til sin svoger, Nicholas Fromond. Likevel ble bøker stjålet, av blant andre Dees tidligere elev Nicholas Saunders som sørget for at ''Royal College of Physicians'' (der Saunders var medlem), i dag er i besittelse av det største antallet bøker fra Dees bibliotek.<ref>[https://www.joh.cam.ac.uk/library/special_collections/early_books/dee.htm Bøker eid av John Dee]</ref> Saunders skrev sitt eget navn over Dees, eller prøvde å bleke det bort i andre bøker.<ref>[https://hyperallergic.com/267999/reassembling-the-lost-library-of-a-16th-century-magician-who-spoke-to-angels/ John Dees boksamling]</ref> Mange av bøkene kom heldigvis til rette og er tilgjengelige i dag.<ref>[https://www.rcplondon.ac.uk/news/lost-library-john-dee John Dees tapte bøker]</ref>

Dronning Elizabeth hadde tilkalt Dee i 1562 da det ble funnet en [[voks]]dukke av henne i London Inn Fields, med en nål stukket i brystet. Ingen var i tvil om at dette var ment som skademagi, og Dee ble satt til å hindre den.<ref>[https://books.google.no/books?id=-HGyUIFFE7kC&pg=PA347&lpg=PA347&dq=elizabeth+I+wax+doll+london+inn+fields&source=bl&ots=x3Vwlx6p5d&sig=ACfU3U1uHVVdBFFMRKksobu5A4UP_yUXRg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjNwsbe35j5AhWQX_EDHQYOCz8Q6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=elizabeth%20I%20wax%20doll%20london%20inn%20fields&f=false Karen Harper: ''The Queen's Cure'']</ref> Nå utnevnte hun ham til en post ved ''Christ's College'' i [[Manchester]], der hans kone døde av pest. Manchester var ikke stort mer enn en [[landsby]], og stillingen ga ikke stort å leve av. Hans nye «seer», Bartholomew Hickman, mottok syner av [[erkeengelen Rafael]] som kom med trøstende budskap om at Dee en gang ville avdekke de hemmelighetene han søkte.<ref>Colin Wilson: ''The occult'' (s. 356)</ref> Det tidligere prestelærestedet var reetablert som en [[Protestantisme|protestantisk]] institusjon ved kongelig [[charter]] i [[1578]].<ref>«John Dee». ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). London: Cambridge University Press. 1911.</ref> Imidlertid hadde Dee liten kontroll over lærestedets medlemmer som skal ha foraktet eller holdt ham for narr.<ref name="CFS" /> I begynnelsen av sin tjenestetid ble han konsultert om syv barn som tilsynelatende var blitt besatt av [[djevelen]], men han viste liten interesse for saken, og lot de involverte konsultere hans fortsatt omfattende bibliotek.<ref name="CFS" />